February, 2010

Tror ikke kommunene på klimakrisen lenger?

02.16.10

Vi gjør så mye rart i dette landet. Det virker som om den ene hånden ikke vet hva den andre gjør. I lengre tid har myndighetene truet med at Jorden kommer til å bli altfor varm, hvis ikke vi slutter å kjøre bil og fly og fortsetter å slippe ut CO2. Samtidig har 200 norske lærere reist på studietur halve Jorden rundt til New Zealand. Blir det ikke noe CO2 av reisene deres?

Det er blitt veldig stille i det siste fra klimaprofetene som stadig har truet med at Jorden skal bli for varm fordi du tillater deg å bruke bilen til jobben eller hytta. De vil at du skal bruke tog eller trikk, uansett om det finnes tog eller trikk der du bor.

Det er heller ikke greit å skape frykt for oppvarming, nå når vi har en av de kaldeste og flotteste vintrene på lenge. Det er snø over halve Europa.

Men siden regjeringen og klimahysterikerne stadig har advart mot for mye CO2 i atmosfæren, er det rart at regjeringen for ikke lenge siden har stoppet denne lystige utfarten av norske lærere, som reiser på studietur til New Zealand (i følge VG 15.2.).

Norske kommuner har de siste årene sendt ca 200 lærere, førskolelærere og skoleledere på studietur til New Zealand. I helgen dro en ny delegasjon på 45 deltagere på enda en tur til landet på den andre siden av jordkloden. Kommunene har brukt over fire millioner kroner på studieturene. I tillegg kommer vikarutgifter og kostnader forbundet med oppfølging av studieturene.

Det er ikke rart kommunene klager over dårlig råd. Og vi skattebetalere får høre at det bare er å punge ut, for vi må vel også betale klimakvoter for disse reisene. Selv om færre og færre tror på klimakrisa.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Nei til 35 milliarder i skatteøkning på hus og hytte

02.12.10

Heldigvis forsvinner sentralbanksjef Svein Gjedrem ut av offentligheten om kort tid. Han avsluttet sin virksomhet som sentralbanksjef i Norges Bank med å foreslå at Kari og Ola Nordmann skal få sin boligskatt økt med 35 milliarder kroner per år. Nei takk – det er dyrt nok å bo det iskalde Norge.

I sin siste tale som sentralbanksjef foreslo Svein Gjedrem enkelt og lett en skatteøkning for Kari og Ola Nordmann på bolig og eiendom på 35 milliarder kroner. Gulroten han viftet var at så kan politikerne fjerne toppskatten, formuesskatten og senke skatt på alminnelig inntekt med 0,4 prosentpoeng. Det vil gi tilsvarende i skattelette.

Men hvor lenge har Gjedrem bodd i Norge. Har han ikke lært at dersom politikerne skjerper skatten ett sted – som denne gangen på hus og hytte – så KOMMER IKKE POLITIKERNE TIL Å SENKE SKATTEN TILSVARENDE PÅ ANDRE OMRÅDER.

Vi er nemlig lurt gang på gang. Under løfter om å senke skatten noen steder, skjerpes skatten andre steder. For eksempel når momsen økes og samtidig momsgrunnlaget økes – uten at andre skatter og avgifter senkes.

For øvrig er det allerede vedtatt av Stortinget en skatteskjerpelse for alle som er gjeldfrie og har bolig. Boligskatten vil bli skjerpet gjennom en skjerping av formueskatten i 2010. Dette til tross for at Stoltenberg gang på gang har sagt at skattene ikke skal økes. Dessuten må man ikke bare se på hva staten tar inn av skatt fra bolig. Det er viktig også å se hva de kommunale avgiftene er for å se hva folk faktiske betaler for å bo.

Gjedrem sa forøvrig ikke noe om hvordan hans nye brannskatt på bolig og eiendom vil slå ut for ulike grupper. Hva med mistepensjonister som sitter i nedbetalte boliger? Hvis de får økt skatt blir de ganske sikkert drevet fra hus og heim – bare fordi de ikke kan betale nok til en av verdens rikeste stater.

Nei, gjør det heller billigere å bo i Norge. Politikerne bør sørge for at det blir bygget flere boliger – der folk vil bo. Slik kan man unngå en boligboble. Ikke øk skattene slik at det blir enda dyrere for folk å holde kulda ute i vinterlandet Norge.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Hva gjør Siv feil?

02.10.10

Høyre går frem 2,3 prosentpoeng til en oppslutning på 22,9 prosent, mens Fremskrittspartiet faller med hele 4,2 prosentpoeng til 20,7 prosent. Hva gjør Siv Jensen feil og hva gjør Erna Solberg riktig? Hvorfor faller FrP i oppslutning?

Det er store bevegelser i meningsmålingen som Sentio nylig har utført for Mandag Morgen, i følge NTB. Det er et dramatisk fall for Fremskrittspartiet.

Den eneste trøsten for Siv Jensen er at de rødgrønne partiene ville tapt regjeringsmakten dersom målingen hadde vært valg. Samlet holder de rødgrønne stillingen fra forrige måned med en oppslutning som ville gitt 77 mandater på Stortinget, mot 86 som ble resultatet i siste valg. De borgerlige partiene ville samlet fått 91 mandater.

En tilbakegang for Fremskrittspartiet på 4,2 % er mye. Det blir veldig spennende å se om tilbakegangen bekreftes av andre målinger og om tilbakegangen forsterkes.

Kanskje velgerne begynner å gå trette av Fremskrittspartiets alenegang. Kanskje må partiet nærme seg Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slik at det kan dannes grunnlaget for et troverdig borgerlig alternativ?

Høyre har lagt seg på en litt annen linje enn Fremskrittspartiet. Erna Solberg har sagt alle dører er åpne. Høyre vil ha med flest mulig partier på borgerlig side – for også å gi en borgerlig regjering en bredest mulig plattform.

Siv Jensen har sagt at hun er klar til å felle enhver borgerlig regjering som Fremskrittspartiet ikke er med i. Det er ingen god start for et borgerlig samarbeid. Kanskje straffer velgerne henne for denne holdningen, som kan bety at Norge heller kan få en ren Arbeiderpartiregjering fremfor en bred borgerlig regjering.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Mye moro for 23 millioner kroner i året

02.09.10

Det er mye snakk om sykepenger for tiden. Dessverre er vår tapre kronprinsesse Mette-Marit sykemeldt for tiden. Men hun kan vel trøste seg med at diskusjonen om full lønn under sykdom ikke betyr så mye for henne. Sammen med ektemannen har hun litt over 23 millioner kroner i året til å holde det gående for – uansett frisk eller syk.

Til sammen koster Det norske kongehuset oss skattebetalere 174 millioner kroner i året (statsbudsjettet 2010). 151 millioner går til Dronningen og Kongen. Det er ingen dårlig lønn for et ektepar oppe i årene. Lønnen er i tillegg skattefri! Utgiftene er en apanasje på 9 millioner kroner og går ellers til å dekke det kongelige hoff.

Hvis du lurer på det, så drives hele Høyesterett for under halvparten av det Dronningen og Kongen koster oss. Bare 73 millioner kroner i året koster Høyesterett.

Kronprinsessen og Kronprinsen får til sammen 23,2 millioner kroner i året. Det er en ganske solid lønn som svært få norske barnefamilier kan drømme om å ha. Men så har kronprinsparet også skaffet seg utgifter – staben: På godt norsk tjenerne – koster dem 15,7 millioner kroner i året. Det koster å være kar.

Norge er et rikt land og vi kan vel koste på oss hva som helst. Kongehuset er populært og folket vil nok ha hele kongefamilien. Det forutsetter også et kongefamilien opptrer på en klok og god måte.

Finansminisiter Sigbjørn Johnsen må spare rundt 40 milliarder kroner på neste års statsbudsjett for å komme tilbake igjen til handlingsregelen. Det blir spennende å se om kongefamilien må være med på den sparekampanjen – eller om de glir utenom – som vanlig.

Når oljealderen for alvor er over i Norge, kan det være vi må finne oss rimeligere løsninger enn et kongehus. Antagelig er det mange som kan tenke seg å være president i Norge for en lavere sum enn 174 millioner kroner i året.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Hvor skal det spares 44 mrd kroner?

02.08.10

I statsbudsjettet for 2010 ble det brukt ca 44 milliarder kroner mer enn handlingsregelen tilsier. Det betyr at det må kuttes statlige utgifter for ca 40 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2011, for at staten igjen skal følge handlingsregelen. Hvor i alle dager skal disse kuttene gjøres? Hva skal nedprioriteres?

Stoltenbergregjeringen slapp utgiftene helt løs i statsbudsjettet for 2010. Rundt 44 milliarder kroner mer enn handlingsregelen tilsier ble pøst ut i det norske samfunnet. Alle gode formål fikk mange penger og litt til. Det var for å dempe effekten av finanskrisen at regjeringen lukket øynene og lot det stå til.

Det er veldig enkelt og være spandabel. Det er mye, mye vanskeligere å stramme inn. Derfor var det ikke rart at Kristin Halvorsen (SV) ble bytte ut med Sigbjørn Johnsen (Ap). Sigbjørn Johnsen er ferdig med sin politiske karriere. Han trenger ikke tenke på om han er populær eller ikke. Ganske sikkert må han gjøre mange upopulære grep i løpet av året for å kunne spare 40 milliarder kroner på statsbudsjettet 2011.

Problemet med statsbudsjettet er at det er så mange penger som er bundet av tidligere beslutninger. Utgiftene til pensjoner og lønninger er bare økende. Særlig øker alderspensjonen fordi eldrebølgen starter for alvor. Antallet uføretrygdede er også rekordstort. Derfor settes det desperat inn forsøk på å begrense utgiftene til sykepenger. Men det ser ikke ut til at det er mulig å få ned sykefraværet med de forsiktige forsøkene som gjøres. Antagelig er det bare kutt i sykepengene som vil hjelpe. Men det vil ikke LO være med på. Dermed er regjeringen låst.

Det er ikke lett å se hvor regjeringen skal stramme inn med 40 milliarder kroner. Det kan være på investeringer i veier og jernbane. Det kan være uhjelpen som må krympes. Støtten til bøndene kan også bli mindre. Overføringene til kommunene kan også krympes. Og selvfølgelig kan skatter og avgifter økes.

Uansett: Det blir veldig vanskelig å stramme inn 40 milliarder kroner. Den finansministeren som gjør det, blir ikke populær.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Hva vil Kina bruke sin økonomiske makt til?

02.05.10

Forholdet mellom Kina og USA er blitt verre den siste tiden. Kina truer med handelssanksjoner, mens president Barack Obama varsler en tøffere politikk overfor Kina. Men hvor tøff kan USA være, som er helt avhengig av nye lån fra Kina? Du krangler ikke for mye med banken – når det ikke finnes andre å låne av.

Napoleon sa at: «Kina er en sovende bjørn. Vekk den ikke for da vil den ryste hele verden».

Nå er Kina vekket og nasjonen ryster hele verden hver dag, både politisk og økonomisk.

Spørsmålet er hva vil Kina bruke sin økonomiske styrke til? Hvor lenge vil Kina finne seg i at Taiwan forblir en fri øy rett utenfor kysten av fastlandet? Visstnok bruker Kina mye av sin økonomiske styrke til å bygge opp både flyvåpen og marine. All erfaring i verdenshistorien tilsier at Kina har tenkt til å bruke denne nye styrken til et eller annet. For eksempel ta Taiwan tilbake, som Kina mener bare er en del av Kina. Hva vil USA gjøre hvis Kina går til angrep på Taiwan? Kan og vil USA redde Taiwan?

Men har Kina også andre ambisjoner med sin økonomiske og militære opprustning? I Afrika er kineserne svært aktive. Her finnes både råstoffer og plass for kinesisk vekst og produksjon i fremtiden.

Kina har ca en milliard flere mennesker enn USA og et hovedproblem for USA er at det er USA som skylder Kina penger og ikke omvendt. Det virker som enkelte amerikanere ikke har forstått det. USA er dessuten avhengig av å låne enda mer penger hos kineserne i den nærmeste fremtiden, til å dekke opp USAs store statsgjeld.

Hva vil skje dersom Kina bruker gjeldsvåpenet mot USA? Hvis Kina sier at dersom USA ikke gjør som Kina sier, får ikke USA lenger låne mer og Kina begynner å pøse ut amerikanske statsobligasjoner.

For verdensfredens skyld får vi håpe USA og Kina greier å leve i fred. Kina er også svært avhengig av USA både som marked for produktene Kina produserer og siden USA har lånt så ufattelig mange penger av Kina. Det går heller ikke bra med banken hvis et kjempelån blir misligholdt.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Piggfrie dekk er livsfarlig

02.04.10

Kjører du uten piggdekk øker risikoen for dødsulykker, hevder svenskene. Svenske Motormann – søsterorganisasjonen til norske NAF – har gjennomført undersøkelser som viser at biler uten pigger er klart overrepresentert i ulykker på is- og snøføre. I Sverige kjører 70 % av bilene med pigger (i følge Dagbladet 4.2.). I Norge straffes man med avgift – for å kjøre forsvarlig.

De siste dagene har det vært såpeglatt på mange veier – særlig på Sør- og Østlandet. Dødsulykker og biler i grøften har det vært mer enn nok av. Mange steder er det nesten ufremkommelig uten piggdekk eller kjettinger. Men det gir politikerne blaffen i.

I Norge oppfordres bilistene til å kjøre piggfritt. Derfor greier bilistene seg dårlig på et så vanskelig føre. De som kjører sikrere og mer forsvarlig – med piggdekk – straffes med avgift i Oslo.

Nå må vi få tall på bordet: Hvor mange ulykker hadde vært spart dersom alle kjørte med piggdekk, i stedet for piggfritt?

Med piggavgiften straffer politikerne dem som kjører forsiktig og forsvarlig. Det burde vært omvendt. Biler som kjører piggfritt – og endre i ulykker – burde få redusert erstatning av forsikringsselskapet. Piggdekk er nemlig oppfunnet og er langt trygger på føret vi har om vinteren i Norge.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Trenger Norge KrF?

02.03.10

Det er befriende at en så modig kvinne som Inger Lise Hansen ønsker å lufte ut de gamle og forstokkede synspunktene som finnes i Kristelig Folkeparti. Partiet har hatt gårsdagens standpunkter og passer for folk som synes utviklingen går for fort. Men dersom Inger Lise Hansen får støtte for sin nye politikk i partiet, er det da behov for KrF?

Kanskje var det abortstriden som førte til fremgang og vekst for Kristelig Folkeparti for noen år siden. Nå er det få eller ingen som ønsker å blåse liv i den striden igjen. En rettighet som er gitt kvinnene er det håpløst å ta fra dem igjen. Abortsaken er en tapt sak for KrF.

Men det er ikke den eneste saken KrF har tapt gjennom tidene. Partiet var i mot innføringen av fjernsyn i Norge. KrF var også mot fargefjernsyn. Det er ikke lett å snu utviklingen på dette området.

Motstand mot homofilt partnerskap og aktive homofile, har gitt partiet ny næring de siste årene. Men det ser også ut til å bli en tapt sak. De homofile vinner stadig nye rettigheter i samfunnet – det skulle bare mangle.

Er det virkelig grunn nok til å ha et eget politisk parti bare for å samle folk som synes samfunnsutviklingen går for fort? Hvis Inger Lise Hansen får det som hun vil kan man egentlig legge ned hele partiet og lose velgerne over i partiene som allerede har de standpunktene hun forfekter. Noen av velgeren kan gå til Høyre og noen til Arbeiderpartiet. Kanskje Venstre også får noen velgere.

Det vil hjelpe styringen av Norge at det blir færre partier og klarerer alternativer. Ja, slipp Inger Lise Hansen til og nedlegg partiet.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Burkaforbud

02.02.10

Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talskvinne Lise Christoffersen vil ha forbud mot burka på norsk jord. Hun mener burka er kvinneundertrykkende. Hun er en modig kvinne.

Det er flott at noen tar opp debatten om bruk av burka i Norge. I Norge er tross alt likestillingen mellom kvinner og menn kommet nokså langt sammenlignet med andre land, selv om det står litt igjen her også. Særlig når det gjelder likelønn.

Derfor er det flott at en modig kvinne nå tar opp debatten om vi skal akseptere bruk av burka i Norge eller ikke. I Frankrike har man diskutert dette ganske lenge. Hva folk bruker av klær i sine private hjem får være deres egen sak. Men når folk ferdes i det offentlige rom er det ikke uvesentlig hvilke klær de har på seg.

Det vil for eksempel være ganske håpløst å undervise i en klasse der flesteparten bruker burka. Fordi læreren kan få store problemer med å finne ut hvilken elev hun eller han underviser.

Det samme gjelder hvis kvinner skal ha sosiale ytelser, ha banktjenester, reise med fly, ha pass eller sertifikat, søke jobb osv. Det er håpløst hvis alle som møter kvinner i burka skal være usikre på hvem de egentlig står overfor.

Derfor kunne Lise Christoffersen gode utspill møtes med en mild form for burkaforbud. De som på en eller annen måte skal ha en ytelse eller tjeneste fra det offentlige eller private, må være gjenkjennelige. De kan ikke opptre i burka. De som gir ytelsen, selger varen eller tjenesten må vite hvem de forholder seg til.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff