Fortsatt er det mange som religiøst tror at temperaturen vil øke på Jorden fordi mennesker kjører rundt i bil og fly. Disse pessimistene har vært veldig stille de siste månedene. Gi disse et termometer hver. Januar i år er blant de kaldeste månedene folk i Sør-Norge har opplevd. På Vestlandet er det bare tre januar måneder siden år 1900 som har vært kaldere. Hvor blir det av varmen?

Hvorfor er det så utrolig stille fra alle klimaprofetene nå? Før det store København-møtet fikk vi vite at det bare var få år igjen før temperaturen kom til å gjøre det umulig å bo mange steder der folk bor i dag og havet kom til å stige mange meter.

Grunnen var at temperaturen på Jorden ville øke på grunn av menneskenes aktivitet. Vi kjører for mye bil, båt og fly. Det må vi betale mye, mye mer for – og slutte med – for å få temperaturen ned.

Så ble København-møtet en dundrende fiasko. Ingen bindende avtaler ble inngått. Men Jorden ordnet opp selv. Hele den nordlige halvkulen ble kjølt ned 10 – 20 grader C lavere enn det som var forventet. Men hvor er klimaprofetene nå? De som kan forklare alt om hvor feil alle vi andre tar? Hvorfor synker temperaturen? Hvorfor stiger den ikke? Faktisk har ikke temperaturen på Jorden steget de siste ti årene – til tross for alt vi har kjørt med bil og fly.

For Norge som helhet er det bare åtte ganger det har vært kaldere i januar helt siden år 1900. For Øst- og Sørlandet har det bare vært seks ganger kaldere enn denne januarmåneden. Hvorfor er det slik?

Hva skjedde med klimaeffekten? Det er jo langt, langt flere som kjører bil, båt og fly nå enn på 1900 tallet. Jordens befolkning er mye, mye større.

Eller tør ikke klimaprofetene si det: De vet egentlig ikke. Men de var veldig ute etter penger til den type forskning de driver. Og ikke minst: Politikerne ønsker å skattlegge oss mer – uansett hva vi driver med.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

Boligprisene kan falle mye i løpet av noen få år, det hevder sentralbanksjef Svein Gjedrem. Boligprisene er historisk høye i Norge og er omtrent tredoblet siden bunnen i 1992. Det kan være greit i ha i bakhodet, dersom du er på boligjakt i disse dager.

Viktig for boligprisene er rentenivået og arbeidsledigheten i samfunnet. Renten er fortsatt meget lav og den vil nok stige etter hvert. Men den norske renten kan ikke stige altfor bratt. Det norske rentenivået må også være tilpasset det internasjonale rentenivået. Ute i verden er stort sett renten enda lavere enn vår.

I store deler av den vestlige verden sliter man med stor arbeidsledighet og store underskudd på statsbudsjettene. Samtidig er pristigningen meget lav. Derfor tyder det på at man vil ha lav rente i utlandet i lang tid fremover. Det vil nok bety at også den norske renten vil være lav i overskuelig fremtid.

Arbeidsledigheten har økt noe i Norge den siste tiden. Men fortsatt er det svært lav arbeidsledighet i Norge sammenlignet med landene det er naturlig å sammenligne oss med. Norge er et meget rikt land og det er viktig for myndighetene å holde sysselsettingen på et høyt nivå. Derfor vil nok heller ikke arbeidsledighetene være noen stor trussel mot boligmarkedet.

Altså: Norge vil nok fortsatt ha forholdsvis lav rente og lav arbeidsledighet i årene som kommer. Det kan bety at det ikke vil skje noe dramatisk med boligprisene. Like fullt advarer Gjedrem mot for høye boligpriser. Som en ekstra sikkerhet kan det være greit å ha hans advarsel i bakhodet hvis du er på boligjakt. Derfor:

- Ikke kjøp bolig på spekulasjon. Kjøp bare ny bolig når boligbehovet ditt tilsier det.

- Selg boligen du har først. Da vet du hva du har til disposisjon.

- 20 prosent egenkapital er bra å ha. Ikke lån særlig mer enn 2,5 – 3 ganger bruttoinntekten til familien.

- Bestem deg før du går inn i en budrunde hva du maksimalt kan by. Ganske sikkert finnes drømmeboligen også et annet sted

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

I ni måneder skal Sykehuset Asker og Bærum ha unnlatt å kalle inn en kreftsyk kvinne til nødvendige undersøkelser, i følge VG. I fjor tok kvinnen selv kontakt, men da var det allerede for sent. Kvinnen var da så syk av brystkreft at livet ikke sto til å redde. Dette er bare en av mange tragiske skandaler knyttet til Sykehuset Asker og Bærum. Antagelig er tusenvis av pasienter utsatt for lignende mangel på oppfølging av sykehuset, i følge avisen.

Det er dypt tragisk at folk må stå i lange køer for å bli behandlet i et av verdens rikeste land. Og at det ender med døden for noen. Hva skal vi egentlig bruke vår rikdom til, hvis det ikke er å forsøke å få folk friske så fort som mulig? De stadig økende sykehuskøene viser at norsk politikk på dette området ikke fungerer.

Det er to helt nødvendige grep som må tas:

1. Det må bygges ut et privat sykehusvesen som byr de offentlige sykehusene konkurranse. De private må by på konkurranse både på pris og kvalitet. Så lenge de offentlige sykehusene nærmest fungerer som monopoler – blir de som monopoler – for dyre og stadig dårligere.
2. De offentlige sykehusene må få sin inntekt slik at det lønner seg for sykehusene å behandle så mange pasienter om mulig. I dag fungerer systemet slik at en pasient mer er en kostnad enn en inntekt.

Dessverre er Stoltenbergregjeringen nærmest politisk forgiftet på dette området. De klorer seg fast i oppfatningen at Norge hovedsakelig må ha et offentlig sykehusvesen. De vil ikke slippe til konkurranse fra private sykehus. Det er helt uforståelig når de ser at sykehuskøene bare vokser og vokser.

Kan ikke regjeringen lære erfaringene fra andre statlige monopoler som for eksempel NSB? Det går som regel galt med statlige monopolbedrifter som ikke får konkurranse. NSB er skrekkens eksempel.

Det offentlige sykehusvesenet er i ferd må utvikle seg i samme retning som NSB. Køene med forbitrede og rasende passasjerer som venter på et forsinket NSBtog, minner sterkt om de stadig økende sykehuskøene – som vokser med fortvilede syke. Enkelte av dem dør fordi de ikke får behandling i rett tid.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

En påstand som stadig dukker opp fra klimapessimistene, er at Rivieraen i Syd-Frankrike er i ferd med å bli en ørken. Temperaturen vil stige, trær og planter vil forsvinne, sier pessimistene. Det er helt, helt feil. For første gang på mange år har det snødd langs kysten. Noen mil inne i landet – i fjellene – ligger det massevis av snø. I store deler av desember og januar har regnet høljet ned. Grunnvannet er på vei opp og det har ikke vært så grønt og frodig her på mange år.

Franskmennene fryser. Det er kaldt på Rivieraen nå. Den ørkenen som klimahysterikerne spådde ville utvikle seg her, må ha trukket seg tilbake til Sahara. Her er det langt fra noen tørr, varm ørken.

Det er pussig når en bløff blir gjentatt gang etter gang, er det mange som tror på den. Det er ingen som har tatt til motmæle i Norge mot den stadig brukte påstanden om at Rivieraen om kort tid vil bli en ørken.

Så langt kan vi som stadig oppholder oss her ned, slå fast at ørkenpåstanden bare er en tom bløff. Sjelden har det vært så fint og frodig her nede. Men for noen år siden var det ganske tørt og grunnvannet sank.

Det siste året har det regnet mye. Her i St.Raphael – som ligger mellom Cannes og St.Tropez – regner det faktisk like mye som i Oslo. Det fører til at det er utrolig grønt og frodig langs hele kysten. Områder som var gule og brune for noen år siden, er nå grønne igjen. Til våren – når varmen kommer tilbake, vil trær og gress vokse som aldri før.

En bløff som den at Rivieraen skal bli ørken, får ofte leve oppe i Norge – rett og slett fordi ingen undersøker hvordan det faktisk er i Syd-Frankrike. Jeg kan hilse fra Rivieraen og si til alle klimapessimistene: Sorry, dere tok helt feil om situasjonen her nede. Her er det våtere, kaldere og mer frodig enn noen gang. Faktisk er det et skikkelig paradis og ingen ørken.

Er du i tvil? Kom ned og se selv.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

Kristelig Folkeparti får sin laveste oppslutning noensinne i en ny meningsmåling. Med en oppslutning på 4,4 prosent nærmer partiet seg sperregrensen. Er partiet i ferd med å dø ut?

Venstre falt under sperregrensen ved siste stortingsvalg. Nå ser det ut til at det kan gå den samme veien med Kristelig Folkeparti. Da kan KrFs posisjon i rikspolitikken være over.

Et meget stort problem for KrF er den høye alderen på velgerne deres. Partiet greier ikke å rekruttere ungdom og folk midt i livet. Det er først og fremst den eldre generasjonen som støtter opp om Kristelig Folkeparti. Og mellom hvert valg dør det mange i denne velgergruppen. KrF er rett og slett i ferd med å dø ut – av helt naturlige årsaker.

Den skjeve alderssammensetningen blant KrFs velgere må være et mareritt for partiets ledelse. At folk dør kan de ikke gjøre noe med. Men ledelsen har ikke valgt en politikk med appell til yngre velgere. Tvert i mot ser det ut til at de holdningene KrFs ledelse står for og politikken de fører, ser ut til å skyve unge velgere bort.

Skal KrF ha noen posisjon i norsk politikk i fremtiden, må antagelig partiet endre sin politikk for å få større oppslutning av yngre mennesker. Man hva er da vitsen ved å ha et eget parti? Hvorfor kan ikke folk da like godt velge et av de andre partiene? Det er jo nok partier å velge mellom.

Svært mye tyder på at Kristelig Folkeparti er inne i sitt siste kapittel som en rikspolitisk aktør i Norge. Antagelig er det heller ikke så mange som tar det tungt. Partiet har vel egentlig ikke tilført Norge så veldig mye. Partiet har vært et slags haleheng til andre større partier i ulike sammenhenger. Norge vil sikkert greie seg godt uten Kristelig Folkeparti.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

- Vi må fjerne eller begrense den nær frie adgangen til å gå av med pensjon ved fylte 62 år, sa tidligere statsminister Kåre Willoch til E24 i dag. Hvis han har rett, er det merkelig at Stortinget nettopp har vedtatt en pensjonsreform der folk nå kan velge om de vil gå av med pensjon allerede ved fylte 62 år. Hittil har den alminnelige pensjonsalderen vært 67 år.

Willoch mener dagens velferdssystem har klare problemer. – Det alvorligste er at mange taper penger på å jobbe. Når det for mange ikke er økonomisk lønnsomt å arbeide, skal det overmåte mye til før man går inn i arbeidsmarkedet igjen, sa Willoch.

Folketrygden går med dundrende underskudd – ca 70 milliarder kroner hvert år. Det er nå før eldrebølgen for alvor tar av. Innen 2050 vil antallet alderspensjonister øke til det dobbelte av hva det er nå og underskuddet i folketrygden øke omtrent tilsvarende.

Derfor er det nylig foretatt endringer i opptjeningen av alderspensjon i folketrygden – for å spare penger. Men ett underlig element i den innsparingen er at det skal bli mulig å velge å gå av med pensjon allerede når man er 62 år. (Det skal også være mulig å ta ut full pensjon fra fylte 62 og samtidig fortsette å jobbe som om ingenting har skjedd).

Antagelig vil mange velge å gå av med pensjon allerede når de er 62 år – siden de har muligheten til å gjøre det. At det vil være med på å øke utgiftene til folketrygden er trolig. Derfor er det ganske merkelig at Stortinget – som ønsket å begrense utgiftene til folketrygden – senker den alminnelige pensjonsalderen fra 67 år til 62. Det må bli dyrt. Opprinnelig da folketrygden ble innført i 1967 var pensjonsalderen 70 år.

Forøvrig er det bare de som har en betydelig tilleggspensjon som får muligheten til å gå av med pensjon fra fylte 62 år. Alle som blir minstepensjonister (får garantipensjon) får ikke lov til å gå av med pensjon før de er 67 år. Det er i seg selv kvinnediskriminerende fordi så mange kvinner blir minstepensjonister og dermed ikke kan ta ut pensjon før fylte 67 år.

Antagelig er det Kåre Willoch som får rett. Om ikke lenge må den generelle pensjonsalderen heves igjen fra 62 år – rett og slett fordi vi ikke har råd til en så lav aldersgrense.

Konklusjonen blir: Det vil komme nye endringer i regelverket for folketrygden, fordi underskuddet blir for stort.

Eller som jeg selv har sagt i foredrag i 30 år: Du kan ikke stole på folketrygden. Politikerne vil stadig endre på vilkårene. Du må spare selv.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

Hvor er de alle sammen – klimaprofetene? Hvorfor forklarer de oss ikke hvorfor det plutselig er blitt så vanvittig kaldt i dette landet? Eller er kulda også en konsekvens av den globale oppvarmingen? Hvor mye tull og tøys må vi høre på og betale for?

Ikke et pip kommer fra de allvitende klimaforskerne nå når gradestokken synker og synker. VG varsler i dag (5.1.) at det kan bli minus 40 grader C enkelte steder i Norge. Det virker som klimaforskerne ikke er klar over – eller ikke vil vite – at det er svært kaldt verken her, eller i resten av Europa.

Hvorfor stiller ikke media forskerne til veggs og ber dem forklare hvorfor temperaturen nå er så lav? Har også media hauset opp klimaspøkelset så mye at de ikke tør stille det vanskelige og kritiske spørsmålene til klimaprofetene?

At temperaturen svinger på Jorden vet vi. Tidligere har det vært varmere enn nå. Da var det ikke mennesker som kjørte rundt i biler. Men det passer politikere og forskere meget godt å gi deg og meg skylda for at det er blitt varmere noen år nå. Da kan de puge mer penger av oss i form av høye avgifter og kunstige klimakvoter.

Men det er farlig hvis det viser seg at politikerne og forskerne ikke har hold for sine påstander. Da kan tilliten til både forskerne og politikerne forsvinne. Det er ikke bra for styringen av samfunnet.

Derfor burde politikerne vært mer skeptiske enn de har vært. Dessverre har de nok falt for fristelsen til å sikre seg en enda større styringen av pengestrømmen i samfunnet – gjennom klimakvoter. De som styrer pengestrømmene, sitter også med makta.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

Ute er det iskaldt. Hele Europa fryser. Skulle vi hatt det enda kaldere enn dette? Temperaturen på Jorden har for øvrig ikke økt de ti siste årene, på tross av økning i CO2 utslipp. Tvert i mot har temperaturen vist en fallende trend de aller siste årene. Har vi kun en klimafrykt som er menneske skapt – fordi noen tjener gode penger på denne frykten?

Frykten for fremtiden har ofte vært en god forretnings ide. Den aller beste er helvete. Ingen har skodd seg så godt økonomisk på frykten for helvete som den katolske kirken. Bare gå fra kirke til kirke i Roma og se hva driftige prester har greid å skrape sammen, fordi sarte sjeler har forsøkt å betale seg ut av helvete med jorderisk gods og gull.

Omtrent på samme måte har politikere og forskere nå samlet seg for å presse ut mer penger av folk. Vi skal betale mer penger i klimakvoter og skatt for at det ikke skal bli for varmt på Jorden. Alt vil bli forferdelig dersom vi ikke er villige til å betale mer for den måten vi lever på.

Men av en eller annen grunn er det veldig kaldt på våre breddegrader for tiden. Hvorfor er det det? Tar vitenskapsmennene og politikerne feil? Hvorfor er det ikke noen som kommenterer dette? Tør de ikke?

Mange hadde vel gledet seg til å få en noe mildere vinter enn den vi har fått kastet på oss denne gangen. Også i fjor hadde vi en flott og kald vinter som ga oss skiføre i Osloområdet hele vinteren.

Hadde Jesus bodd i Norge, hadde helvete vært iskaldt. Hvorfor skal vi da betale store summer for å få det enda kaldere enn vi har det nå? Har vi det ikke mer enn kaldt nok?

Dessuten har vi råd til å betale for dyre klimakvoter. Pengene må gå til å dekke strømregningen – fordi det er så veldig kaldt ute.  I hvert fall har vi ikke råd til å betale enda dyrere strømregning (hvis det skal bli enda kaldere) og samtidig betale for klimakvoter som gir oss mer kulde.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no