Julen kan nesten ta knekken på selv en solid privatøkonomi. Derfor bør du feire med å skaffe deg så billig jul som mulig. Kjøp alt du trenger av mat, drikkevarer og gaver i Sverige. Medisiner er også billigere der. Dessuten trenger svenske all den støtten de kan få. Arbeidsledigheten der er mye høyere enn i Norge. Vis solidaritet – god tur!

Lag litt ekstra julehygge nå i dagene fremover. Ta med deg slekt og venner – reis i konvoi til Sverige – og kjøp alt dere trenger til julen. Ta gjerne turen flere ganger hvis dere ikke får med dere alt. Da får dere også enda finere gaver til barn og barnebarn enn dere kanskje har råd til her i Norge.

Den rødgrønne regjeringen holder fast ved en politikk som betyr høye avgifter og dyr mat i Norge. Derfor er det en god anledning nå til å svare med å kjøpe mat og drikkevarer omtrent til halv pris i Sverige.

Vis muskler – vis forbrukermakt – la de hyggelige svenskene få glede av din juleglede. Svenskene sliter med altfor høy arbeidsledighet og du kan hjelpe dem ved å gjøre dine innkjøp hos dem.

Når julestemningen senker seg over familien om kvelden lille julaften, kan du med beste samvittighet ta deg to juledrammer. (Den ene er egentlig gratis). Send også en liten tanke til finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap), som egentlig mener at du bare skal ha råd til en dram. Prisen på sprit i Sverige er omtrent halvparten av hva den er i Norge.

God – billig – jul!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

Klimatoppmøtet i København ser ut til å ende med fiasko. Kina og USA blir ikke enige og ulandene synes ikke i-landene betaler nok. Kanskje dette egentlig dreier seg om noe annet enn klima? Kanskje det først og fremst dreier seg om penger: Hvem som skal betale regningen og hvem som skal få mer? Uansett: Bryggeriet Carlsberg kan helt sikkert gni seg i hendene. Sjelden har det vel vært drukket mer øl i vidunderlige København.

Slåss kan de i hvert fall gjøre - tusenvis av klimaforkjempere - slåss med dansk politi så blodet renner. Men hvorfor slåss disse aktivistene? Politikerne inne på Bella senteret forsøker jo å gjøre noe med CO2 utslippene. Det kan da ikke være slik at aktivistene ønsker å banke opp politikerne som forsøker å gjøre noe med klimaet? Ønsker aktivistene heller at det ikke gjøres noe med klimautslippene – er det derfor de fyker løs på politiet? Eller er aktivistene bare desperate etter oppmerksomhet?

Det virker ikke som politikerne egentlig tar klimatrusselen så veldig alvorlig, siden det ikke er mulig å oppnå enighet. Det viser for øvrig reisemåten deres også. Mange av statslederne fyker rundt i privatfly og gir blaffen i at det gir en veldig dårlig signaleffekt. Hvis statsministrene har privatfly, kan i hvert fall vi vanlige fly rutefly uten å ha dårlig samvittighet. Vi har jo dårlig tid vi også – livet er ikke så langt.

Siden vi nå sitter her i Norge i minus 10 grader C og ser på klimasirkuset i København, er det veldig fristende å tro at dette egentlig ikke dreier seg om noen grader opp eller ned. Nei, mange statsledere har trolig oppdaget at dette kan danne grunnlaget for å få noen ekstra kroner fra andre land – til slunkne statskasser – i form av klimakvoter.

Men i etterkant av finanskrisen er det ikke like lett å få åpnet gavebudsjettet hos i-landene. Statsgjelden deres er for stor. Derfor blir lederne for mange uland snurt og får ikke det de håpet på. Derfor blir det ikke enighet. Antagelig ikke fordi de ser på klimaendringer som en stor trussel (ellers ville de nok kommet til enighet), men fordi de ikke får nok ut av den melkekua (klimakrisen) som de hadde ventet. Turen til København ble med andre ord en dyr bomtur for dem.

De eneste som kan gni seg ettertrykkelig i hendene er aksjonærene til Carlsberg! The winner is Carlsberg! Skål!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

Statsgjelden i enkelte land kan eksplodere på en slik måte at verdensøkonomien får en ny alvorlig smell. Netto statsgjeld for Italia og Japan er over 100 % sammenlignet med landenes brutt nasjonalprodukt (bnp). Hellas har nesten 100 % tilsvarende bnp i netto statsgjeld. USA, Frankrike, Storbritannia, Tyskland har en netto statsgjeld tilsvarende over 60 % av bnp.

Det er aldri bra å ha mye gjeld i forhold til inntekten. Utgiftene til å dekke rentene på gjelden kan ta for mye av landets inntekter. Da må det må skjæres ned på viktige velferdsgoder og eventuelt pensjoner.

For å få ned statsgjelden må normalt skatter og avgifter økes. Statens inntekter må opp. Samtidig må de offentlige utgiftene til velferdsgoder og pensjoner strammes inn. Det er ikke lett å få til i et demokrati. Du blir ikke populær i befolkningen når livremmen må strammes inn.

Men akkurat som andre gjeldsofre må også statene før eller senere bremse opp økningen i statsgjelden. Statsgjelden kan ikke bare fortsette å vokse og vokse i stort tempo. Før eller senere vil noen spørre: Greier denne staten å betjene gjelden sin i fremtiden? Akkurat som en privatperson som skaffer seg for stor gjeld i forhold til inntekten.

For noen år siden var det prisstigningen som ble sett på som økonomisk styggedom i verden. Nå kan den store statsgjelden til mange viktige land bli en eller flere bomber for verdensøkonomien. I verste fall kan vi få en enda verre finanskrise enn den vi nettopp har vært igjennom.

Derfor er det helt avgjørende at landene som har størst statsgjeld greier å få gjeldsveksten under kontroll, slik at det er sikkert at de greier å betale renter og eventuelle avdrag i fremtiden. Ellers får vi gjeldsbobler som kan sprekke – med store og ødeleggende smell.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

Utgifter til sykepenger i samfunnet har økt dramatisk den siste tiden. Statsminister Jens Stoltenberg er meget bekymret og foreslår det ene tiltaket etter det andre – som ikke virker. Antagelig er det bare en måte å spare sykepenger på: Å gjøre det mindre økonomisk gunstig å være syk.

I dag taper du ikke en øre på om du er syk eller går på jobben – inntil et vist antall dager.  Egentlig blir du straffet økonomisk for å gå på jobben – du har jo reiseutgifter for å komme deg på jobben. Sitter du hjemme sparer du reiseutgiftene.

Antagelig er det bare en eneste måte å få gjort noe med sykefraværet. Det må koste noe å velge å bli hjemme fremfor å gå på jobben. Dersom du for eksempel bare får 90 % av lønnen de tre første dagene du er syk, kan det være mange tenker seg om enda en gang før de velger å bli hjemme.

De som er syke vil få full lønn fra fjerde dag de må være hjemme. Men de som kanskje ikke er så veldig syke – ikke verre enn at de likevel kan gå på jobben – det kan være de tenker seg om en gang til før de velger sofaen fremfor å gå på jobben hvis de bare får 90 % av lønnen den dagen.

Dessverre er det ikke mulig å få LO med på denne tankegangen. Politikere som forsøker å gjøre noe med sykelønnsordningen blir knust av LO og av og til av NHO.

Men dersom LO virkelig ønsker å gjøre noe for å få ned sykefraværet, burde dette i hvert fall forsøkes. Man burde se om bare 90 % i lønn de tre første dagene man er syk førere til lavere sykefravær blant de ansatte. Blir det lavere sykefravær av det, har man også svaret.

Det må koste noe å være syk. I hvert fall for de som er borde noen dager nå og da. De som er langtidssyke vil ikke tape noe særlig. De skal selvfølgelig få tilsvarende 100 % lønn etter de tre dagene.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

Ingen makt er lenger i stortingssalen. Siden vi har en rødgrønn flertallsregjering er egentlig Stortinget fratatt all makt. Alle viktige beslutninger er flyttet til regjeringen. Når regjeringen har fattet sin beslutning, er saken avgjort. Stortingets flertall må gjøre som regjeringen vil, uansett hva opposisjonen mener.

Stortinget som skulle være den høyeste folkevalgte myndighet i Norge, er egentlig avsatt nå når vi har den rødgrønne regjeringen.

Det spiller ingen rolle hva stortingsrepresentantene mener. Det er kun regjeringens vilje som teller. Når regjeringen har bestemt seg, må representantene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stemme slik regjeringen har bestemt. Ellers blir det regjeringskrise. Det vil si at regjeringen sprekker og går i oppløsning.

Hva slags demokrati er egentlig dette? Er Stortinget nesten overflødig? Er det noen grunn til å behandle sakene i Stortinget – når regjeringen allerede har bestemt hva resultatet skal bli?

Det må være utrolig kjedelig å være stortingsrepresentant for et av regjeringspartiene nå. Du får klar beskjed hva du skal mene og hva du skal stemme. Noe eget initiativ er det ingen grunn til å ta, hvis ikke regjeringen – Overhuset – er enig.

Litt morsommere er det å sitte i opposisjon. Men hva du mener og stemmer spiller likevel ingen rolle. Det er regjeringens vilje som blir resultatet uansatt.

Altså: Stortinget kan ta veldig lange ferier.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no