SV har tidligere lovet Bergensbanens forkortelse. SV har nå sittet i regjeringen i over fire år. For noen år siden inngikk partiet et politisk kompromiss med et flertall på Stortinget, om at vi skulle få Bergensbanens forkortelse gjennom Krokskogen til Hønefoss. Det løftet er fordunstet like raskt som så mange andre av SVs tunge politiske løfter.

For noen år siden ble det inngått et viktig samferdselskompromiss på Stortinget. Det ble vedtatt enkelte nye veibygginger, mot at Bergensbanens forkortelse fra Skøyen (eller Sandvika) til Hønefoss gjennom Krokskogen, skulle bygges.

En slik forkortelse ville krympe reisetiden mellom Oslo og Bergen med ca tre kvarter – kanskje en time. Den ville også åpne for nye boligområder ved Sundvolden. Forkortelsen vil dessuten gi en kraftig stimulans til Hønefossregionen og den søndre delen av Hallingdal.

Geilo, Gol og Hemsedal er noen av de viktigste kommunene i landet når det gjelder turisme. Raskere togforbindelse vil bety mye for å øke antallet turister. Ikke minst er effektiv og god togforbindelse viktig for å få trafikken bort fra veiene og over til mer miljøvennlig skinnegående transport.

Derfor er det uforståelig at SV har ”glemt”, eller gitt blaffen i dette gamle løftet. Det er ikke rart partiet mister velgere.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

23 % av amerikanske huseiere har et boliglån som er større enn boligens verdi, forteller Dagens Næringsliv (25.11.). Antagelig vil eiendomsprisene fortsette å falle i USA. Det vil si enda flere i gjeldskrise. Dette i landet der finanskrisen startet. Derfor: Bruk tiden nå med lav rente til å nedbetale ekstra på boliglånet ditt.

Norge gled egentlig lett gjennom finanskrisen – så langt. Myndighetene reagerte raskt og riktig. Renten ble presset ned og penger pøst inn i økonomien. Men fortsatt sliter eksportindustrien. Og mange land har store problemer.

USA har en uhyggelig stor statsgjeld og det er ikke lett å se hvordan landet skal bedre sin økonomi. Arbeidsledigheten er stor og boligprisene ser ut til å falle ytterligere. Det kan bety at vi får en ny finanskrise igjen – der resten av verden blir revet med – dersom ikke USA greier å forbedre sin økonomi.

Derfor: Bruk denne tiden når renten er ekstremt lav, til å forbedre din privatøkonomi og unngå å komme i gjeldsfella slik mange amerikanere har gjort. Da vil du også stå bedre rustet hvis vi raser inn i en ny finanskrise:

- Nedbetal mer på lånene dine enn normalt.

- Sjekk om du kan få lavere rente i andre banker eller fordi sikkerheten på boligen din er gått opp.

- Ikke lån til forbruk.

- Vær forsiktig med nye store låneopptak, dersom du ikke har god inntekt og lav gjeld.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

Tar klimaforskerne helt feil? I følge siste nummer (47 2009) av det tyske bladet Der Spiegel har ikke Jordens gjennomsnittstemperatur økt fra 1999 til 2008. Det er altså ikke slik klimaforskerne hevder; at vi er i ferd med å få en økning av Jordens temperatur – som er menneske skapt. Hvorfor har ikke norske medier fortalt dettel?

De ti siste årene fra 1999 til 2008 har Jordens gjennomsnittstemperatur vært helt uendret. Endringen er 0,0 grader celsius, slår Der Spiegel fast i sin utgave nr 47 2009. Artikkelen viser til det britiske Hadley-Zentrum instituttet for klimaforskning.

Dette er viten som bør være helt sentralt for det store klimatoppmøtet i København som starter om få dager. Artikkelen river på denne måten bena under alle teorier som klimaforskere har kommet med de siste årene: At Jordens temperatur kommer til å øke mange grader – på grunn av menneskelig aktivitet.

I artikkelen hevedes det at det først og fremst er Solen som bestemmer temperaturen på Jorden. Solen har gitt konstant energi til Jorden i denne perioden, derfor var temperaturen på Jorden konstant i tiårsperioden 1999 – 2008. Men det finnes lokale endringer innfor denne gjennomsnittsmålingen.

Artikkelen viser for øvrig til at temperaturen på Jorden falt fra 1900 til 1910. Så steg den frem til 1940, for så å falle igjen. Først i ca 1980 kom temperaturen opp på samme nivå som i 1940. Fra 1980 til 1999 har temperaturen steget – for så å ligge helt flatt de ti siste årene fra 1999 til 2008.

Antagelig betyr det at dommedag er avlyst – også for denne gangen. Hva vi gjør eller ikke gjør spiller nok svært liten rolle. Svekkes energimengden fra Solen, blir det kaldere på Jorden. De siste ti årene har gjennomsnittstemperaturen ligget hel flatt.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

Har du et flexilån eller lignende på boligen din, som gjør at du står fritt til å låne opp mer på boligen når du vil? Og du benytter deg av muligheten – slik at gjelden stadig stiger? Da kan dette bli en dyr lærdom for deg. Renten vil øke etter hvert og boligen kan i verste fall falle i verdi.

Det er nettopp i tider som nå – med ekstremt lav rente – at grunnlaget legges for gjeldskrise i fremtiden. Mange har latt seg lokke av bankenes tilbud om å låne opp mer på boligen innenfor en låneordning der de selv kan bestemme når lånene skal økes.
 
Når boligene stiger i verdi og renten er ekstremt lav, er det uhyre fristende å øke belåningen for å kjøpe seg ny bil, båt eller rett og slett dra på en strålende sydentur.
 
Men den økonomiske situasjonen kan fort snu. Gradvis kan renten bli satt opp. Og da blir det dyrt – kanskje veldig dyrt – for enkelte å betjene en mye større gjeld enn de har i dag. I dag er de beste boliglånsrentene på ca 3 %. Hvis rentenivået blir mer normalt, kan renteutgiftene dobles for folk med lån. 6 % boligrente er mer normalt. Men renten kan i verste fall stige over dette også.
 
Har du to millioner kroner i gjeld i dag til 3 % rente, er dette 60 000 kroner i renteutgifter i året før skatt. Dersom renten blir 6 % blir renteutgiftene dine før skatt 120 000 kroner. Hvordan vil du greie det? Ekstra ille er det hvis boligen samtidig faller i verdi, slik at dersom du må selge den blir du sittende med mer gjeld enn det du får for boligen.
 
Selv om det er mye, mye kjedeligere å nedbetale på gjeld fremfor å kjøpe ny bil eller nytt møblement på krita, er det likevel mer fornuftig å bruke denne tiden med ekstremt lav rente til å betale raskere ned på gjelden – enn å låne opp som bare det. Hvis du har nedbetalt gjelden til et lavt nivå – er du langt bedre rustet for en fremtidig renteoppgang.
 
Dessuten: Trenger du senere å låne til bestemte formål er det da lettere å få lån, siden du ikke allerede er nedsyltet i blytung gjeld. 

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

Opp, opp, opp! Oslo Børs er opp 61,7 % siden bunnen i fjor. I dag (17.11.) er den på sitt høyeste i år: Opp 0,5 siden i går, og opp 5,0 % siste måned. Det begynner å normalisere seg igjen etter finanskrisen. Og det gikk fortere en de verste pessimistene spådde.

Hvis du ikke var så heldig å treffe bunnene (noe som nesten ingen greier), kan vi trøste deg med at det antagelig er mulig å tjene penger på Oslo Børs også i tiden som kommer. Det ser absolutt ut som interessen og viljen og motet er kommet tilbake hos investorene. De synes de ikke har råd til å la være å være med på oppgangen som nå er kommet. (Men tilbakeslag kan komme – og de kommer gjerne helt uventet).

For alle som har rådet folk til å sette penger i aksjefond – for langsiktig sparing – er det etter hvert ganske beroligende å se at verdiene kommer tilbake, bare man ikke får panikk og selger på bunnen. Det må man ikke gjøre.
 
Sammenligner du med hva du får i banken – for tiden ca 2 % på et helt år – må det kunne sies at 61,7 % er meget bra. Og bedre kan det bli, hvis børsen fortsetter i samme takt ut året som nå.
 
Derfor: Ikke få panikk når børsen stuper. Fortsett å spare jevnt og trutt hver måned i aksjefond – dersom det er din langsiktige strategi. Normalt vil det gi høyere avkastning enn å ha pengene i banken.
 
Et stup på børsen kan også gi ekstra muligheter, dersom du kjøper litt ekstra rundt bunnen. Selv om det kan være vanskelig å treffe bunnen. Når du har fått gevinster, er det ikke dumt å ta litt av dem til andre gode investeringer – hvis de finnes. Ingen blir fattig av å ta gevinster.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

Ektemannen til prinsesse Märtha Louise – Ari Behn – klasket til redaktør Trygve Hegnar i et intervju i P4 (15.11.) – Det er ingen tvil om at han er en sosiopat, den godeste Hegnar. Han er en vulgær finanskapitalist. Jeg tror ikke han har så veldig mange venner, sa Ari Behn. Behn latterliggjør Hegnar som samfunnsrefser i det samme intervjuet. Er møkka-kasting blitt den nye kongesporten her i landet?

Skal vi ha et kongehus som koster godt over hundre millioner i året – samtidig som det har privilegier så det holder – må det være fordi kongehuset skal virke samlende. Medlemmene av kongehuset bør gjennom sin oppførsel være et forbilde for resten av befolkningen. Slik kan de være samlende og ikke splittende.

Men nesten hver gang Ari Behn åpner munnen, trekker han kongehuset bare nedover og nedover i møkka. Hvor lenge skal dette pågå? Er det et slikt kongehus vi vil ha? Eller kan kongehuset kvitte seg med Behn? Eller er det noen som kan stoppe kjeften på ham og lære ham minimum av folkeskikk?

Kongehuset har skaffet seg en svigersønn som elsker å provosere og fornærme den ene etter den andre. Han skaffer publisitet til bøkene sine og sitt forfatterskap ved å drive offentlig skittkasting mot stadig flere. Rekken er lang. Det er nemlig den letteste måten å få oppmerksomhet på, å snakke stygt om andre. Behn skrev en egen bok bare for å henge ut den tidligere ansatte ved slottet Carl-Erik Grimstad.

Hadde ikke Ari Behn vært gift med prinsessen, hadde ingen giddet å høre på ham. Men han misbruker kynisk sitt ekteskap til å skaffe seg oppmerksomhet på en svært negativ måte. Pressen skriver det tullet han tenker, bare fordi han er medlem av kongehuset. Pressen vet at skandaleuttalelsene hans selger – også for avisene.

Hvor lenge skal Kongen og Dronningen finne seg i dette? Eller er de enige med Ari Behn og støtter ham i alle hans vanvittige påfunn? Er det siste riktig, da bør vel Kongen bli Harald den siste.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

Er det Jens Stoltenberg det er noe galt med? Eller er det de kvinnene han omgir seg med? Nå er han hengt ut på rekke og rad i tre bøker fra nære kvinnelige medarbeidere og fortrolige. Først sparket Gerd-Liv Valla til Jens i bokform, så Karita Bekkemellem og nå Åslaug Haga.

Tidligere senterpartileder Åslaug Haga, mener statsminister Jens Stoltenberg (Ap) er en politiker uten vilje og mot til å ta store politiske grep. Hun vet det sikkert, fordi Stoltenberg burde nok kastet henne raskere ut av regjeringen enn det som ble gjort.

Men er det noe i det alle de tre sterke kvinnene skriver, at Jens er en svak og viljeløs leder? Hvorfor er han da blitt leder for Norges største parti Arbeiderpartiet og landets statsminister? Han må da hatt en egen vilje til å komme til makten – der han er nå.  Og de som har valgt ham – gang etter gang – må da også vite hva han er god for.

Jens Stoltenberg må jo også sies å være populær. Han skårer høyest når folket skal si hvem de ønsker som statsminister. Og han er gjenvalgt for annen gang som den suverene leder for en flertallsregjering. Faktisk er dette tredje gang han er statsminister.

Hva er da galt med de kvinnene han omgir seg med? Hvorfor er de så misfornøyde med ham? Er han for flink til å delegere? Eller skyldes misnøyen med ham at de ikke fikk det akkurat som de selv ønsket? Og kanskje enda verre – de er litt snurt på ham for de feil de selv gjorde og derfor håper å selge mer av boken sin ved å sparke ham i baken.

Det er et urgammelt triks for å få oppmerksomhet: Å smelle til en maktperson. Det blir medieoppslag av det – solgte bøker – og penger i banken.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

Næringsminister Trond Giske har nå vist sitt sanne ansikt – igjen. Han mener det er en regel som gjelder for deg og meg og en helt annen for ham. Giske tilhører den politiske makteliten her i landet og kan ikke la seg bremse eller stoppe, av en fartsgrense på 100 kilometer i timen. Han gidder ikke unnskylde at statsrådsbilen hans kjørte i 140 kilometer i timen. Men pressen – TV2 – som avslørte denne vanvittige kjøringen, må nok regne med bot. Heia Sovjet!

Hvordan har vi fått en så maktarrogant toppolitiker som Trond Giske? Han mener tydeligvis at de reglene som gjelder for alle andre på veiene ikke skal gjelde for ham. Han gidder ikke beklage eller si unnskyld, for at den bilen han selv satt i antagelig kjørte i 140 kilometer i timen.

Norske veier er ikke laget for en fart på 140 kilometer i timen. Derfor er høysete lovlige fart 100 kilometer i timen. Antagelig ville alle vanlige folk få fengselsstraff og bli fratatt førerkortet for flere år, dersom vi ble tatt i 140 kilometer i timen på en norsk vei.

Men for Trond Giske gjelder det andre regler. Visstnok kan en regjeringsbil være en utrykningsbil og dermed kunne kjøre så fort den vil. Et nytt eksempel på total maktarroganse fra de styrende i landet. Denne gangen hadde imidlertid ikke Giske dårlig tid. Han rakk frem til møtet med god margin.

Giske tenker altså ikke på alle de som kunne bli utsatt for fare ved at den sorte limousinen hans braste av sted i 140 kilometer i timen. Det er nemlig en grunn til at toppfarten er 100 her i landet.

Giske bare flirer inn i TV kameraene og sier han følte seg trygg i baksetet.

TV2 fortjener honnør fordi de avslørte denne vanvittige kjøringen. Men slik det ser ut nå, er det bare TV2 som blir straffet i denne sammenheng. Journalistene i TV2 burde heller fått honnør. De gjorde den jobben politiet ikke gjorde den dagen.

Det aller skammeligste er at det ikke finnes andre i regjeringskretsen som tar avstand fra Giskes oppførsel. Eller jubler de bare over pøbelkjøringen?

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

For 20 år siden ble Berlinmuren åpnet og fjernet – uten at ett eneste skudd ble løsnet. Hele Øst-Europa ble sluppet ut av det kommunistiske fengselet og Sovjetunionen gikk i oppløsning. Ingen hadde trodd det var mulig. Det var et mirakel at ingen feil ble gjort og skudd løsnet.

For alle som har levd med Berlinmuren og jernteppet gjennom Europa, var det helt ufattelig det som skjedde for 20 år siden. Nasjon etter nasjon kastet det kommunistiske åket på søplehaugen og innførte demokratier i forskjellige former. Nå er en lang rekke Øst-Europeiske land blitt medlemmer av EU og Nato. Dat var helt utenkelig bare måneder før Berlinmuren falt.

Selvfølgelig sliter mange av landene med gjeld og store utgifter i statsbudsjettene sine. Finanskrisen har vært tøff for mange av de Øst-Europeisek landene. Men likevel har overgangen fra kommunisme til demokrati gått mye, mye bedre og lettere enn man kunne drømme om.

Det kunne nemlig gått veldig galt siden folk som aldri har levd i frihet – med normal markedsøkonomi – plutselig skulle tilpasse seg den Vestlige verden. Det har gått mye, mye bedre enn man kunne ventet.

Greier politikerne å holde fred i denne delen av verden, burde Europa og Russland ha alle muligheter for å lykkes. Vest-Europa er et rikt område med høyt utdannede folk. Øst-Europa har høyt utdannede folk, som ønsker å jobbe hardt. Dessuten er det et skrikende behov for investeringer der mange steder.

Russland har mer enn nok av naturressurser – og ikke minst plass. Disse tre områdene burde utfylle hverandre på en utmerket måte, hvis de greier å holde fred med hverandre og setter samhandel og utvikling i førersete – fremfor grådighet og blind nasjonalisme.

Etter to tusen år med vanvittige kriger i Europa, burde vi nå få minst to tusen år med fred til beste for befolkningen både her og i resten av verden.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

Stortingsvalget var en katastrofe for Kristelig Folkeparti og Dagfinn Høybråten. 5,5 prosent ble oppslutningen om partiet. Det er nesten bare en tredjedel av hva partiet oppnådde da det var på topp for noen år siden. Trenger vi KrF som selvstendig parti, eller bør det fusjonere med Høyre?

Egentlig har vi for mange partier i Norge. Det fører til at det kan være vanskelig å danne fornuftige regjeringsplattformer. Særlig har det vært vanskelig å få til et godt alternativ på borgerlig side.

For å ha et levende demokrati, er det helt avgjørende at velgerne i hvert fall kan velge mellom to regjeringsalternativer. Gjerne fler.

Slik de borgerlige partiene nå har stilt seg, har de gjort det altfor lett for de rødgrønne. Seieren til de rødgrønne kom for lett, fordi det ikke var et realistisk alternativ på borgerlig side. Det ble ikke nok entusiasme blant de borgerlige velgeren, siden det ikke var skapt en plattform for et borgerlig alternativ. De borgerlige partiene demonstrerte gang på gang at de ikke ville samarbeide.

Etter at Venstre forsvant med Lars Sponheim til Vestlandet og siden Senterpartiet har solgt seg til Arbeiderpartiet, finnes det ikke noe sentrumsalternativ igjen i norsk politikk. Det burde Dagfinn Høybråten forstå.

KrFs fremtid blir antagelig å seile rundt og rundt i ring mellom de to store blokkene i norsk politikk – for så å forsvinne etter hvert som velgerne til KrF dør ut. Å se på gjennomsnittsalderen for KrFs velgere er en nær døden opplevelse. Om ikke mange år dør partiet ut av seg selv.

Hvis Dagfinn Høybråten og hans nærmeste har ambisjoner i norsk politikk – utover å dø forholdsvis raskt ut – kan det være de bør ta en alvorlig prat med ledelsen i Høyre. Egentlig er det vel mer som forener de to partiene, enn splitter. Men begge partier må nok jenke seg litt og legge ekstremstandpunkter på hylla.

Slår de to partiene seg sammen, vil det bety at mange stemmer som i dag er bortkastet – kan gi mandatgevinst på Stortinget. Høyre + KrF (Kristelig Høyreparti) kan bli det ledende partiet på borgerlig side, fremfor at KrF bare stiller til valg for å få bortkastede stemmer.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no