Bjarne Håkon Hanssen forlot politikken med brask og bram. Mange mente at Jens Stoltenberg mistet et svært viktig kort i regjeringskabalen. Men vips – Bjarne Håkon er ikke politisk død. Han har bare vært på bakrommet og laget seg en ny hatt. Nå skal han lære viktige aktører å suge til seg offentlige penger og støtte – fra det samme byråkratiet han selv forvaltet for noen timer siden. 
 
Mange reagerer – nokså kraftig – på at tidligere statsråd Bjarne Håkon Hansen så lettvint bytter side og hatt i det norske samfunnet. Hanssen har vært en av regjeringens viktigste personer når det gjelder å bygge opp et nytt pensjonssystem og nytt helsesystem i Norge.¨

Hanssen sitter med helt enestående viten om hvordan politikerne tenker og hvordan systemet virker – og ikke virker. For mange aktører i næringslivet vil det være svært verdifullt å få råd og veiledning av Hanssen om hvordan man skal sno seg frem til de beste posisjoner i Helse-Norge, for på den måten å kunne selge sine produkter eller melke de ordninger som finnes.

Det er ikke rart Hanssen kan ta seg godt betalt pr konsulenttime. For næringslivet kan hans råd være mer enn gull verdt. Det vet Hanssen og hans nye medarbeidere.

Hvis noen så på Bjarne Håkon Hansen som en idealistisk sosialdemokrat, som har stilt sin arbeidskapasitet til beste for fellesskapet, har de vel fått se et klarere bilde av ham nå. Hanssen skal nå kapitalisere på den store kunnskapen og det kontaktnettet, han har opparbeidet som sentral arbeiderpartipolitikere.

Det er slettes ikke galt å tjene penger. Det er også bra at Hanssen lærer om hvordan det er i næringslivet. Men slutt å se på ham som en sosialdemokratisk idealist. Han er politisk kremmer – som nå skal selge for kroner og mynt – den politiske formuen han har bygget opp for seg selv de siste årene. 

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

Mange er imponert over at det er så mange som har økt sine formuer fra 2007- til 2008-ligningen. Ikke få har økt formuene med millionbeløp, selv om vi hadde finanskrise på slutten av 2008. Men det er ikke rart. Det er først i 2009-ligningen, altså i oktober 2010, vi får se hvor mye ”de rike” har tapt i finanskrisen.

Grunnen er at aksjeformuene som er i 2008-ligningen hos rikfolk, er fra 31.12.2007. Ligningsverdiene av aksjene er ikke justert for fallet i 2008.

Avisside opp og side ned brettes formuene ut til de rikeste i landet. Mange har faktisk økt formuen sin betydelig fra 2007-ligningen til 2008-ligningen. Antallet millionærer – ligningsmessig – har neppe vært så stort noen gang i Norge.

Derfor er det viktig å forstå at virkningen av finanskrisen ikke har slått inn i skatteligningen ennå. Det er først neste år i 2009-ligningene, som kommer i oktober 2010, at vi får se hvordan finanskrisen har herjet med formuene til ”de rike”.

Grunnen er at rikfolk har mesteparten av formuen sin i aksjer og aksjeselskaper. Aksjeselskapene har først sine regnskaper ferdig rundt juni – juli. Dermed kommer ikke verdien av aksjene med på årets selvangivelse for eierne – aksjeverdiene kommer først året etter.

Forklaringen er slik:

Aksjeselskapet avslutter sitt regnskap 31.12.2007. Da blir det beregnet hva aksjene er verdt pr 31.12.2007.

Men regnskapet for aksjeselskapet er først ferdig godkjent i generalforsamlingen en gang før juli 2008.

Aksjonæren skriver sin selvangivelse i april 2009 for inntektsåret 2008. Verdiene som settes av aksjene i selskapene hun eller han eier, må da settes til siste godkjente regnskap – altså til verdiene slik de var 31.12.2007.   

Nå i oktober 2009 kom ligningen for 2008. Formuen til aksjonærene er fastsatt etter verdien i selskapene 31.12.2007.

Finanskrisen som kom på slutten av 2008, er altså IKKE med i de lignings- og formuestall som kom nå i oktober 2009.

Det er først i ligningen om et år – for 2010 – at vi kan se hvor stor finanskrisens herjinger med rikfolks formuer har vært. Da får vi vite hvor mye verdiene ble krympet gjennom 2008. Da legges verdiene pr 31.12.2008 til grunn.

Ganske sikkert betyr det også færre formuesskattekroner inn til staten.

Ca 100 millioner kroner anslås det at det nye takseringssystemet for formuesskatt på bolig vil koste. Regjeringen sier at vanlige folk ikke vil betale noe særlig mer – men bare vent. Ingen politiker innfører et nytt skattesystem hvis de ikke tror de skal få mer penger ut av det nye systemet.

Stoltenbergregjeringen vet den trenger mer penger etter hvert som eldrebølgen vokser. Oljeformuen vår er ikke nok.

Etter at skatten på fordel av å bo i egen bolig ble fjernet av Bondevikregjeringen, har de rødgrønne vært på jakt etter hvordan de likevel kan få skattlagt boliger og fast eiendom hardere. Boliger kan du ikke ta med deg til utlandet.

Ved å øke ligningstakstene for boliger fra 20 til 25 prosent av omsetningsverdien, er det særlig de rike i byene regjeringen får tatt. Alle bondegårder skal selvfølgelig ikke være med i denne beskatningen.

Alle som har gjeld på over 25 % av boligens omsetningsverdi kommer ikke til å merke stort av den nye skatten på kort sikt. Men det er gjør alle som sparer i bolig og nedbetaler boliggjelden sin.

De som opplagt kommer til å oppleve skatten som mest urettferdig er pensjonister og folk med svak økonomi, og som bor i nedbetalte boliger.  Det er denne gruppen som vil bli tatt – sammen med de rike.

Hvis du tror at skatteskruen på bolig blir slik som regjeringen sier akkurat nå, tar du ganske sikkert feil. Skatteskruen vil etter hvert bli dradd til når det nye regelverket er på plass. All erfaring tilsier det. Da blir det nok langt flere enn bare ”de rike” som tas.

Nå bør du tenke deg godt om før du tar opp et stort lån. I statsbudsjettet pøses det ut penger og det vil ganske sikkert føre til at renten blir satt opp raskere enn den ellers ville bli gjort. Næringslivet vil også få problemer med økt kronekurs og høy rente. Det kan true mange arbeidsplasser.

Det blir interessant om Kristin Halvorsen (SV) fortsetter som finansminister eller ikke. Hun har pøst ut penger – langt over handlingsregelen. Det vil vi alle måtte betale for med høyere rente og høyere prisstigning.

Før eller senere må staten stramme inn igjen på denne ville pengebruken. Bare i år brukes 44 milliarder kroner mer enn handlingsregelen tilsier. Det blir svært smertefullt å stramme inn igjen senere år. Går Kristin Halvorsen av nå som finansminisiter, blir det omtrent som hun stikker av fra regningen.

Dessverre vil utgiftene øke enda mer i fremtiden – på grunn av eldrebølgen. Samtidig faller oljeinntektene til Norge. Det kan skape ekstra store problemer for statens finanser.

Uansett bør du forberede deg på høyere rente. Er du på en industriarbeidsplass som er utsatt for høy konekurs og høy rente, kan du også vente at jobben kan være usikker. Ta høyde for det også. Slik er vi alle med å betale for politikere som pøser ut penger.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

Nå går det over stokk og stein i bruken av oljepengene. Vi skal bruke 148 milliarder kroner av oljepengene til å dekke opp underskuddet i statsbudsjettet. Det er 44,5 milliarder mer enn handlingsregelen. Nå bruker vi av penger fremtidige generasjoner skulle ha.

Det ble ingen innstramning i statsbudsjettet. Det er heller ekspansivt. Det vil vi nok betale med en raskere økning i renten enn vi ellers hadde fått. For alle med gjeld vil det være negativt – fremfor alle de velferdsgodene som det pøses penger ut til.

At vi i noen år kan bruke penger som fulle sjøfolk, på grunn av finanskrisen, er egentlig ikke så alvorlig. Det alvorlige er at det kan bli veldig smertefullt å stramme inn igjen på statsbudsjettet senere. Særlig når eldrebølgen for alvor gjør sine innhugg i statsfinansene.

Tallene er for øvrig alvorlige for Norges fremtid. For et år siden hadde vi dobbelt så høye netto oljeinntekter som vi skal få til neste år.  I 2008 hadde i netto oljeinntekter på 415 milliarder kroner. I 2010 skal vi bare ha 220 milliarder kroner.

Mens bruken av oljeinntekten er mer enn tidoblet på de samme årene. Vi bruke 12 milliarder i 2008 og det er planlagt at vi skal bruke 153 milliarder til neste år.

I 2008 avsatte vi 407 milliarder kroner til pensjonsfond Utland. Til neste år blir det bare 66 milliarder.

Ditt og mitt problem er altså at oljeinntektene krymper, mens utgiftene og bruken av oljepengene eksploderer. Slik kan det ikke fortsette. Enten må det strammes betydelig inn om en stund, ellers så får vi en skikkelig inflasjon og høy rente. 

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

I prins Ari Behns nye roman ”Vian Seving etc.” går han i strupen på erkefienden Carl-Erik Grimstad og han henger ut Alexaner Rybak og Petter Stordalen. Står konghuset bak de samme tankene, eller er dette bare tulleball fra Ari Behn for å skaffe seg noen ekstra kroner.

Vitsen med å ha et kongehus er vel at det skal virke samlende og være et forbilde. Av en eller annen grunn ble Ari Behn med i dette kongehuset.

Nå virker det som han gir fullstendig blaffen i kongehuset og hva de skal være for det norske folk. Det kunne være på sin plass at noen i resten av kongehuset tar kraftig avstand fra det Behn skriver og gjør, ellers er det nærliggende å tro at de andre også deler hans tanker.

Hvis de mener det samme som Behn, da er det all grunn til å spørre hvorfor vi skal bruke flere skattekroner på et kongehus som flesker til både den ene og den andre. Hadde Ari Behn kunnet skrive seg fra vett og forstand som prins under Kong Olav? Neppe.

På mange måter er Ari Behns virke et hån mot folk flest som har støttet opp om kongehuset og sendt millioner av skattekroner til en familie, for at de skal være landets overhus. Nå er grensen egentlig overskredet.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

Det er slettes ikke sikkert de rødgrønne hadde beholdt regjeringsmakten uten finanskrisen. Finanskrisen ”tok” de rike, kvalte Fremskrittspartiets vekst og gjorde det mulig for Stoltenbergregjeringen å bevilge mye mer til de gode formål regjeringen hadde forsømt, samtidig som renten ble sendt ned i bunn.

De rødgrønne partiene hadde nemlig i lengre tid sagt at de skulle ”ta de rike”. Finanskrisen ”tok” de rike mye, mye mer effektivt enn regjeringen greide. Derfor behøvde ikke de rødgrønne jobbe mer med den saken. Det ”valgløftet” ble mer enn oppfylt. 

2. Når kriser og katastrofer står for døren, er folk mindre lysten på eksperimenter. Det var antagelig grunnen til at veksten til Fremskrittspartiet ble kvalt. Folk valgte det de hadde og ønsket ikke å prøve noe nytt. 

3. Alle de valgløftene Stoltenbergregjeringen ikke hadde holdt, kunne regjeringen pøse ut penger til i valgåret og kalte det motkonjunkturpolitikk. Takket være finanskrisen kunne regjeringen pøse på med ekstra oljemilliarder – langt mer enn handlingsregelen tilsier – fordi frykten for økt arbeidsledighet var stor. 

4. Finanskrisen førte også til at renten brått ble satt ned til et rekordlavt nivå. Det satt nok også velgerne (med mye gjeld) stor pris på. 

Når Stoltenbergregjeringen skal takke for at den vant valget, bør den nok sende en vennlig tanke til USAs tidligere president George W. Bush. Hadde ikke han sendt USAs økonomi i grøfta, hadde neppe finanskrisen blitt så stor og omfattende. Finanskrisen ga de rødgrønne det kruttet partiene trengte til å sende velgerne med skremmeskudd over til dem. Frykt for fremtiden er en sterk drivkraft.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

I sin grenseløse jakt på penger har politikerne i Oslo innført avgift på bruk av piggdekk. I tillegg er det egentlig forbudt å bruke piggdekk før 1. november. Du kan få bot hvis du bruker piggdekk på bilen før det. Nå tidlig i oktober er vi nettopp gjennom en av de verste ulykkeshelgene på veiene dette året. Over 1 000 bilister måtte ha hjelp på fjellet for å komme seg hjem. Piggdekk redder liv – men politikerne vil straffe dem som kjører forsvarlig – med avgift.

Hele 10 av de beste 11 vinterdekkene er piggdekk. Det skriver VG (7.10.) om den store årlige dekktesten som er gjort i Sverige. Egentlig er det ikke rart. Alle som har kjørt med og uten pigger på vinterdekk, vet at piggdekk er sikrest.

I Tromsø falt det mye snø for noen dager siden. Da ble enkelte fratatt sertifikatet fordi de ikke hadde piggdekk. Bilistene kjørte uforsvarlig. Noe av det samme opplevde bilister i Bergen for noen år siden. På grunn av mye snø tidlig på høsten, ble det mange ulykker. De som ikke hadde piggdekk, fikk ikke full erstatning av forsikringsselskapene. Bilistene hadde ikke skodd bilene forsvarlig.

Det er på tide å spørre politikerne: Hva er viktigst? Forsvarlig kjøring og færrest mulig ulykker? Eller skal politikerne skremme bilistene bort fra å bruke piggdekk ved å forby piggdekk før 1. november og straffe dem som bruker piggdekk med en egen piggdekkavgift?

Ingen kjører med piggdekk hvis de ikke må. Bruk av piggdekk viser at bilisten ønsker å kjøre forsvarlig og unngå ulykker. Politikerne burde heller oppfordre folk til å sko bilen mest mulig forsvarlig. Det er også samfunnsøkonomisk riktig – det gir færrest ulykker.

Derfor må piggdekkavgiften bort – egentlig er den livsfarlig. Og folk må selv kunne bestemme når de setter på og tar av piggdekkene. Liv og sikkerhet må telle mye mer enn andre problemer som oppstår av piggdekkbruken.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

Nå blir det forskjell på folk – avhengig av i hvilken kommune de bor i. Mange kommuner har innført eiendomsskatt på hus og hytter. Andre har ikke eiendomsskatt i det hele tatt. I mange kommuner er eiendomsskatten en forhatt skatt – som særlig rammer enslige, gamle og barnefamiliene. Eiendomsskatten kommer i tillegg til alle andre kommunale skatter og avgifter.

292 kommuner krever eiendomsskatt. Kommune kan selv velge om de vil innføre skatten eller ikke. Kommunene krevde inn 6,2 milliarder kroner i eiendomsskatt i 2008. 620 millioner mer enn året før (i følge VG 6.10.).

I gjennomsnitt betalte en eier av en enebolig på 120 kvadratmeter 2 188 kroner i eiendomsskatt i 2008, mot 1 990 kroner i 2007.

Problemet med eiendomsskatten er at skatten kommer i tillegg til alle andre kommunale skatter og avgifter.

Først betaler vi kommuneskatt av inntekten vår. Så betales formuesskatt til kommunen, hvis vi har positiv formue over et visst beløp. Så betales renovasjonsavgift. Så betales vann- og kloakkavgift. De tre siste avgiftene skal gå til fullt ut å dekke kostnadene til renovasjon, vann og kloakk.

Veiene – som også kommunene har ansvaret for – har vi dekket inn fem – seks ganger via avgiftene på biler. I tillegg kommer forskjellige former for bomavgifter. Strømmen – som også er en offentlig oppgave å skaffe – betales separat og fullt ut. I tillegg til prisen på strøm, er det en ekstra statlig elavgift, pluss statlig moms på hele regningen.

Da kan man spørre: Hva er det kommuneskatten egentlig går til, når vei, vann, kloakk,  renovasjon, veier og strøm  allerede fullt ut er dekket?

Og ikke minst: Hvor grådig skal kommunene være når selv ikke den vanlige kommuneskatten er stor nok – siden kommunene nå begynner å skattelagge hytter og hjem i tillegg til alle andre skatter og avgifter?

Mange steder er eiendomsskatten forhatt. Etter hvert som kommunalpolitikerne strammer til skatteskruen her, vil nok motstanden øke. Eiendomsskatten er en skatt på hjem og hytte, som er avgiftsbelastet nok fra før.

De som særlig kjenner eiendomsskatten, er enslige og pensjonister med dårlig råd. Barnefamilier med store utgifter betaler sikkert heller ikke eiendomskatten med stor entusiasme.  

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff.

88 000 rasende sykepleiere kan skape kaos hvis ikke regjeringen gir likelønnspott til kvinner i offentlig sektor. Lønnsgapet mellom kvinner og menn i likeverdige stillinger i helsesektoren har økt de siste årene (skriver Dagbladet 5.10.). Sykepleierne begynner å forstå sin makt.

Av en eller annen grunn har kvinner i omsorgssektoren funnet seg i å være underbetalt i forhold til menn. Også det generelle lønnsnivået er lavt. Derfor slutter mange sykepleiere og skaffer seg andre typer jobber.

Forskere som har sett på lønnsutviklingen for sykepleiere mener at en begrunnelse for det lave lønnsnivået, er at sykepleiere stort sett bare har en arbeidsgiver: Det offentlige. Så lenge de ansatte er sykepleiere, kan de ikke skifte jobb eller true med å skifte jobb i samme grad som mange andre yrkesgrupper kan. Det gjør at stat og kommuner kan holde et lavt lønnnivå.

Nå kommer eldrebølgen med behov for tusenvis av nye hender til pass og stell av de eldre. Det øker nok bevissthetsgraden for de ansatte i denne sektoren. De skjønner at de vil bli svært ettertraktet og at samfunnet derfor må betale mer for deres tjenester. De krever forstålig nok høyere lønn. Den regningen kan komme til å bli veldig dyr.

Dette er et varsel om at eldrebølgen vil by på meget store utfordringer for samfunnet. Det blir ikke store muligheter for vekst eller nysatsninger på andre områder. Antagelig må politikerne prioritere hardere og kutte i andre bevilgninger. Det kan for eksempel være i støtten til landbruket, til kommunene, til uhjelp og andre viktige områder. Det blir nok tøffere å være politiker i fremtiden.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff.