Fremskrittspartiet fikk omtrent 90 % av sine inntekter fra staten i 2008. Det viser tall fra SSB. Det er den høyeste inntekstandelen blant de store partiene. Det er jo litt underlig siden FrP stadig har vært opptatt av å begrense statens makt – og så er de ansatte i partiet nærmest ansatte i staten.

Det er litt merkelig når Siv Jensen skjeller og smeller på staten og er opptatt av å begrense statens makt, at hennes parti til de grader er avhengig den samme staten. I 2009 får imidlertid FrP noen millioner kroner fra private, så prosenten med statstøtte blir antagelig litt mindre i år.

Carsten O. Five

De andre partiene har også en høy andel av statsfinansiering: Senterpartiet: 79 %. Venstre 76 %. SV 74 %. Arbeiderpartiet 70 %. KrF: 68 % og Høyre 61 %.

Men alle disse millionene som politikerne har ordnet seg ved stadig å øke partistøtten, er egentlig uttykk for en meget betenkelig utvikling. Partiene har frigjort seg fra medlemmene og stukket hånden dypt ned i statskassa.

Derfor kan det være at stadig flere av partiene vil være mer opptatt av at staten går godt økonomisk, enn at velgerne har det bra. Høye inntekter i form av skatter og avgifter til staten sikrer det økonomiske fundamentet til stadig flere politikere og politisk ansatte i partiene og stortingsgruppene.

I fremtiden vil partiene være svært opptatt av at staten er i stand til å betale gode lønninger og feite pensjoner til en hær av politisk ansatte.

Derfor må det settes et tak på overføringene til partiene. Nå er det nok med pengestøtte til partiene. Egentlig burde partistøtten senkes, slik at det igjen blir viktig for partiene å ha medlemmer.

Medlemmene er nemlig viktige for å ha en demokratisk nominasjonsprosess. Med dagens partifinansiering, kan politikerne nesten gi blaffen i medlemmene og nominere seg selv gang etter gang, etter gang. Det betyr ikke et levende demokrati.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

Carsten O. Five er skribent og utdannet cand.polit. Han er en av redaktørene til nettstedet Kommentar.no og var med på å etablere økonomitidsskriftet Dine Penger.

13. oktober legger regjeringen frem statsbudsjettet. Det må bli stramt. Derfor kommer regjeringen til å få kjeft fra mange grupper som ønsker offentlige bevilgninger til både det ene og andre formålet.

I år har regjeringen brukt langt mer penger enn handlingsregelen tilsier. Det var nødvendig for å holde sysselsettingen oppe under finanskrisen. Nå ser det ut til at Norge har klart seg bedre enn fryktet. Norge er en økonomisk oase i en vanskelig verden. Grunnen er de formidable oljeinntektene.

Carsten O. Five

Men vi kan ikke fortsette å pøse ut penger i større tempo enn det handlingsregelen tilsier. Ellers vil Statens Pensjonsfond Utlandet tømmes mye raskere enn forutsatt. Derfor må statsbudsjettet igjen over til normalt bruk av handlingsregelen. Det vil si mer forsiktig bruk av statlige kroner i 2010 enn i 2009.

I tillegg kommer nok en annen effekt av finanskrisen. Mange bedrifter har gjort det mye dårligere i 2009 enn tidligere år. Det betyr færre skattekroner til det offentlige i 2010 og eventuelt 2011. Altså færre kroner inn til stat og kommuner.

Etter hvert vil statens inntekter fra oljevirksomheten også synke, på grunn av lavere produksjon i Nordsjøen. Det vil skje omtrent samtidig med at utgiftene til pensjoner, og stell og pass av de eldre vil vokse kraftig. Nå starter eldrebølgen. Det vet politikerne.

I tillegg må regjeringen være forsiktig med å bruke for mange penger. Ellers vil renten stige og skape enda større problemer for eksportindustrien.

Derfor ligger det an til et stramt og kjedelig statsbudsjett 13.oktober. Det vil nok tiltrekke seg mange politiske gråtekoner, som representerer særinteresser. De får ikke som forventet og vil kaste seg utpå med kritikk mot regjeringen. 

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

Carsten O. Five er skribent og utdannet cand.polit. Han er en av redaktørene til nettstedet Kommentar.no og var med på å etablere økonomitidsskriftet Dine Penger.

Partiet må bygge broer til Høyre og Fremskrittspartiet, skriver Carsten O. Five.

Det virker som det ikke hjelper noe særlig å be til høyere makter i Kristelig Folkeparti. Partiet raser ned mot sperregrensen og er i fred med å lide samme skjebne som Venstre. Kanskje burde KrF ha noen alvorlige samtaler med seg selv, Høyre og Fremskrittspartiet. Da kan de til sammen bli et realistisk alternativ til den sittende rødgrønne regjeringen.

Dagfinn Høybråten har ikke hatt en heldig ledelse av Kristelig Folkeparti. Partiet har krympet fra valg til valg under hans ledelse. I 1997 hadde partiet en oppslutning på 13,7 %. Ved stortingsvalget 2001: 12,4 %. I 2005: 6,8 % og i 2009: 5,5 %. Ca 60 % av velgeren er altså forsvunnet siden 1997. 

Carsten O. Five

Utviklingen er ikke særlig oppmuntrende for Dagfinn Høybråten. Ekstra ille er det nok at mange av partiets velgere er i de øverste aldersklassene. Det betyr at partiet raskt kan dø ut av seg selv, hvis ikke partiet greier å finne oppslutning i de yngre aldersklassene.

Høybråten har egentlig kjørt KrF inn i akkurat den samme fella som Sponheim gjorde med Venstre. Høybåten sa han ønsket et regjeringsskifte, men han ville ikke samarbeide med Fremskrittspartiet. Dermed blir han også en svingdørspolitiker som egentlig ville sikret Stoltenberg ved makten.

Skal KrF ha noen fremtid i norsk politikk, må de slutte med denne dobbelte tungetalen. Partiet må velge side. Siden partiet alltid har sagt at de ikke er et sosialistisk parti, må de samarbeide med de partiene som ikke er sosialistiske.

Skal Høybåten redde partiet fra utradering, bør han nå begynne å bygge broer til Høyre og Fremskrittspartiet. Han bør forklare hvilke krav han vil stille for et slikt samarbeid. Og så får man forhandle ut fra det.

Han må ikke bli sittende fast i svingdøren. Ellers er han og partiet fort ferdig i norsk rikspolitikk.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

Carsten O. Five er skribent og utdannet cand.polit. Han er en av redaktørene til nettstedet Kommentar.no og var med på å etablere økonomitidsskriftet Dine Penger.

Velgerne har forstått det partiet Rødt ikke har fått med seg, skriver Carsten O. Five.

Revolusjonen er død. Kommunismen er mer eller mindre forsvunnet i alle land. Det er bare Cuba og Nord Korea som er de siste utpostene. Det har tydeligvis ikke partiet Rødt i Norge forstått. Men det har velgerne forstått. Det er bare et tidsspørsmål før partiet er helt radert ut i Norge også.

Carsten O. Five

AKP-ml skiftet bare navn til Rødt. Men det hjelper ingenting. Rødt sitter nedrustet i akkurat det samme håpløse tankegodset som kommunismen er. Kommunismen er helt udugelig som styringsform og har spilt fallitt alle steder der den har vært forsøkt.

Prisen for de kommunistiske eksperimenter har vært millioner av ødelagte liv for innbyggerne i disse landene. Grådige partipamper har grafset til seg, korrupsjon og undertrykkelse har ridd de kommunistiske landene som en mare.

Partiet Rødt har lukket øynene for disse uendelige lidelsene folkene i de kommunistiske landene hare måttet tåle. Rødt har aldri fordømt sin fortid eller de store kommunistiske bødlene i verdenshistorien.

Derfor snur de opplyste velgerne i Norge ryggen til Rødt. Velgerne kan både les aviser og historie. Velgerne vet hva slag despoti kommunismen har vært og er. Derfor vil Rødt bare få færre og færre velgere. Etter hvert vil partiet dø ut av seg selv.

Tilbake sitter bare en liten gruppe sutrete kramperevolusjonære som ennå holder ut. De har ikke forstått at partiet Rødt ligger på sotteseng. Egentlig er Rødt dødt i Norge.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

Carsten O. Five er skribent og utdannet cand.polit. Han er en av redaktørene til nettstedet Kommentar.no og var med på å etablere økonomitidsskriftet Dine Penger.

Erling Lae trekker seg som byrådsleder i Oslo. Kan han bli Høyres neste leder? spør Carsten O. Five.

Det er beklagelig at Erling Lae trekker seg som byrådsleder i Oslo. Lae er meget populær og har gjort en fremragende jobb. Han er respektert og godt likt i store kretser.

Siden han nå forlater toppjobben i Oslo, vil han da stile mot ledervervet i Høyre på nasjonalt nivå? 
 
I dag er Erling Lae andre nestleder i Høyres Hovedorganisasjon. Han er allerede med i teten av partiet nasjonalt.

Carsten O. Five

Lae har styrt Oslo kommune på en meget god måte, selv om utfordringene har vært mange. Lae har vunnet respekt og tillit i brede grupper. Han har vært en meget populær byrådsleder.
 
Hva betyr det at Lae nå slutter som byrådsleder i Oslo? Betyr det at han dermed sier farvel til politikken? Eller kan det være han ønsker nye utfordringer? Vil han heller gå over i en ny divisjon – over i rikspolitikken. Uten tvil kan han gjøre en meget god jobb for Høyre på riksplan.
 
Lae har nå lang erfaring fra et konstruktivt samarbeid mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre i Oslo. Det kan gjøre ham til en svært verdifull person for et fremtidig borgelig samarbeid i 2013.
 
Lae er altså nestleder på riksplan, men han sitter ikke på Stortinget. Skal han eventuelt kunne gå helt til topps – og bli den neste høyrelederen, må han også bli stortingsrepresentant.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

Carsten O. Five er skribent og utdannet cand.polit. Han er en av redaktørene til nettstedet Kommentar.no og var med på å etablere økonomitidsskriftet Dine Penger.

Han red to hester og ramlet i midten, skriver Carsten O. Five.

De siste dagene har Lars Sponheim kjeftet til høyre og venstre i massemedia, og forsøkt å skylde på andre for Venstres elendige valgresultat.

Det stinker av dårlig taper. Lars Sponheim furter fordi velgerne snur ham ryggen. Men kanskje det er hans egen skyld? Han red to hester og ramlet i midten.

 Lars Sponheim svarte ”God dag mann – økseskaft” hver gang han ble spurt om hvilken regjering han ville støtte etter stortingsvalget i høst.

Carsten O. Five

Han sa at det var på tide med et regjeringsskifte. Men han ville ikke samarbeide med de to største borgerlige partiene. Da vil han heller tilbake til Jens Stoltenberg igjen.

Denne politiske rundkjøringen i svingdøra ble velgerne trette av. De lot Sponheim svinge seg rundt og rundt til han datt ut av Stortinget. Folk flest liker ikke svingdørpolitikere. De ønsker et klart svar på de spørsmål velgerne stiller. Noe annet er å holde velgerne for narr.

For velgerne ble det etter hvert klart:

Ønsker du en rødgrønn regjering: Stemmer du Arbeiderpartiet.

Ønsker du et regjeringsskifte: Stemmer du Høyre eller Fremskrittspartiet. De andre partiene falt i forskjellig sorte hull rundt disse alternativene.

Men det som kanskje er enda verre for Venstre, er at velgerne antagelig ikke er nok interessert i sakene partiet arbeider for. Venstre blir ofte kalt et vingleparti, de ønsker så mye, men får så veldig lite gjort. Og plutselig har de et annet standpunkt.

Det kan bli en enda større utfordring for Venstre enn å ha bli kvitt Sponheim.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

Carsten O. Five er skribent og utdannet cand.polit. Han er en av redaktørene til nettstedet Kommentar.no og var med på å etablere økonomitidsskriftet Dine Penger.