Festen snart slutt

17.08.10

I år overføres omtrent bare en tredjedel til Statens Pensjonsfond – utlandet i forhold til toppåret 2008. I 2008 ble det overført 384 milliarder kroner fra statens oljeskatteinntekter. I 2010 vil det trolig kun bli overført 122 milliarder kroner. Grunnen er at oljeproduksjonen i Nordsjøen stadig minker og slaget av gass ikke greier å kompensere dette. Statens Pensjonsfond – utlandet er på ca 2 800 milliarder, men de siste årene har politikerne tappet ut mye mer enn det handlingsregelen tilsier.

Gud er norsk. Det er utrolig hva Gud har gitt den norske befolkningen i form av olje- og gassrikdommer. Men oljeproduksjonen i Nordsjøen er på vei ned og gassproduksjonen greier ikke å kompensere dette enorme inntektsfallet.

Statoil er på leting rundt omkring i resten av verden for å skaffe seg nye oljekilder. Men inntektene fra disse nye feltene vil ikke få de samme konsekvensene for inntektene til den norske stat. For det første vil det være store og kostbare investeringer i utlandet, før det blir noen særlige inntekter. Dernest er det stor risiko forbundet med disse utbyggingene. Når inntektene endelig kommer, vil inntektene først og fremst gå til landene som har oljen. Den norske stat vil kun få en liten del av dette – bare som utbytte fra et overskudd i Statoil – en gang i fremtiden.

Derfor kan det bety at gullalderen i det norske oljeeventyret nå er over. 2008 var toppåret for Norge. Da nådde vi rekorden for hva vi greide å få opp av Nordsjøen på ett år. Allerede to år etter – i 2010 er overføringen fra Nordsjøen bare en tredjedel. Og de årlige overføringene vil falle.

Derfor må politikerne så raskt som mulig slutte å bruke mer en det handlingsreglen tilsier av Statens Pensjonsfond – utlandet. Det betyr kraftige innstramninger på de kommende års statsbudsjetter. Det kan bli smertefullt både for politikerne og de som merker innstramningene.

Hvis det ikke strammes inn og politikeren fortsetter å bruke oljepenger som nå, kan det gå veldig galt om noen år. Da må skattene opp og velferden bremses kraftig. Ikke minst fordi antallet alderspensjonister også dobles frem til 2050.  Legges kursen om nå, kan Norge greie omleggingen. Venter vi, blir det bare verre og verre.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Krig mot narkotika

09.08.10

Norsk narkotikapolitikk er helt feilslått. Altfor mange unge går til grunne i narkotikahelvete hvert år. Antallet narkomane øker og antallet overdosedødsfall er skremmende høyt. Oslo og andre storbyer har områder fullstendig dominert av narkomane. Skal denne utviklingen stoppes, må langt sterkere lut til.

Det aller viktigste er å forhindre at unge blir narkomane. Det kan bare gjøres ved mye sterke forklaring overfor de unge hvor farlig narkotika er. Begynner du med narkotiske stoffer kan du raskt ende som et menneskelig vrak. Ikke alle ender som vrak, men altfor, altfor mange.

All romantikk omkring narkotiske stoffer må bekjempes. Sannheten må terpes inn overfor de unge: Bruk av narkotika er for mange starten på et langt selvmord. I tillegg fører du med deg venner og familie ned i et helvete.

Dernest må alle narkomane få tilbud om behandling – umiddelbart. Ventekøene må fjernes. Antagelig er det behov for tvang enkelte ganger, særlig når behandlingen er startet.

Når narkomane kommer ut etter behandling må det stå klart et ettervern med tilbud om jobb, utdannelse, bolig og fritidsaktiviteter, slik at ikke veien tilbake til narkotikaen blir den eneste løsningen.

Hvis politikerne viser vilje til å forsøke å gjøre noe med narkotikaproblemet, må de starte en krig mot narkotika. Det nytter ikke å følge den myke linjen som er fulgt til nå.

Politiet må settes inn og fotfølge de narkomane slik at hver gang de kjøper stoff, blir selgeren arrestert der og da, og må ta sin straff umiddelbart. De narkomane må samtidig tilbys behandling – umiddelbart.

Hvis politikerne ikke starter en slik krig mot narkotika, vil problemet bare vokse med de ufattelige tragedier det fører med seg både for de narkomane og familiene deres.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Nytt bunnivå av Dagbladet

17.06.10

Er det rart løssalget av Dagbladet stuper?

Hva er det de kloke journalistene skal fortelle deg på forsiden i dag (17.6.)?

Jo: Rybak er RASENDE. Mette-Marit hjalp Madde gjennom krisen. Veronica Ojeda takler Maradona og 11 ting du må vite om streiken. Kan du greie livet uten å vite noe om dette? Ja, er svaret. Bruk 15 kroner på noe annet.

Nærmere Se og Hør er det nesten umulig å komme. Forsiden på Dagbladet (17.6.) er rystende lesning hvis du trodde avisen er en seriøs nyhetsavis, med politikk og debatt som det viktigste. De gamle medarbeiderne som har vært med på å bygge opp avisen må vri seg som snurrebasser i sine graver.

Når ingenting i verden er viktigere enn at Alexander Rybak brekker en finger, da må vi leve i en utrolig fredelig og lite farlig verden. Rybak er en hyggelig fyr som fyller det meste av førstesiden på Dagbladet. Men det må da være noen verdensbegivenheter som er viktigere enn dette. Eller har alle journalistene fått lammelse i bakhodet og tatt sommerferie.

Så kan vi igjen sove rolig om natten: Svenske prinsesse Madde smiler til oss igjen fra forsiden til Dagbladet. Hvorfor? Det får du også vite om du spanderer 15 kroner: Den norske kronprinsessen Mette-Marit hjalp Madde gjennom krisen. Takk, takk, takk…

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Nok et SV-løfte er fordunstet: Bergensbanens forkortelse

26.05.10

SV har tidligere lovet Bergensbanens forkortelse. SV har nå sittet i regjeringen i snart fem år. For noen år siden inngikk partiet et politisk kompromiss med et flertall på Stortinget, om at vi skulle få Bergensbanens forkortelse gjennom Krokskogen til Hønefoss. Det løftet er fordunstet like raskt som så mange andre av SVs tunge politiske løfter.

For noen år siden ble det inngått et viktig samferdselskompromiss på Stortinget. Det ble vedtatt enkelte nye veibygginger, mot at Bergensbanens forkortelse fra Skøyen (eller Sandvika) til Hønefoss gjennom Krokskogen, skulle bygges.

En slik forkortelse ville krympe reisetiden mellom Oslo og Bergen med ca tre kvarter – kanskje en time. Den ville også åpne for nye boligområder ved Sundvolden. Forkortelsen vil dessuten gi en kraftig stimulans til Hønefossregionen og den søndre delen av Hallingdal.

Geilo, Gol og Hemsedal er noen av de viktigste kommunene i landet når det gjelder turisme. Raskere togforbindelse vil bety mye for å øke antallet turister. Ikke minst er effektiv og god togforbindelse viktig for å få trafikken bort fra veiene og over til mer miljøvennlig skinnegående transport.

Derfor er det uforståelig at SV har «glemt», eller gitt blaffen i dette gamle løftet. Det er ikke rart partiet mister velgere.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Det er ikke lønningene som er for høye – det er politikerne som gjør Norge for dyrt

19.05.10

Politikerne advarer mot høye lønnskrav, fordi kostnadsnivået i Norge er for høyt. Politikerne er redde for at mange arbeidsplasser skal forsvinne, hvis lønningene blir for høye. Likevel sier politikerne ja til å skru prisen opp på mat – noe alle må ha. Og politikerne holder fast ved skyhøye avgifter på transport og setter stadig opp momsen. Er det rart folk krever høyere lønninger? 
 
Både Norges Bank og regjeringen er bekymret for et høyt lønnsoppgjør i år. Det er viktig at arbeidsfolk viser moderasjon i sine krav – ellers vil industriarbeidsplasser forsvinne til utlandet og arbeidsledigheten øke. Lønningene i Norge er for høye, sier myndighetene.
 
Men hvorfor er det behov for høye lønninger? Fordi politikerne gjør det så ufattelig dyrt å bo i Norge. Hadde maten vært billigere og staten litt mindre grådig, hadde det ikke vært behov for så høye lønninger – og det er de fattigste som får svi mest for de høye prisene og avgiftene politikerne har ansvaret for.
 
For å tilfredsstille Senterpartiet godtar regjeringen og Stortinget et jordbruksoppgjør som vil gi oss enda dyrere mat. Det er helt ubegripelig at Kari og Ola Nordmann finner seg i det. Men mange protesterer så godt de kan og reiser til Sverige. Aldri har vi kjøpt så mye hos søta bror som nå. Enda mer lønnsomt blir det med en så sterk norsk krone som vi har for tiden.
 
Men det er ikke bare maten som svir i pengepungen. Vi setter trolig verdensrekord når det gjelder utgifter til bil og bilhold. Hovedårsaken er statens ufattelige grådighet når det gjelder bil- og bensinavgifter. Siden alle er avhengig av bil og biltransport, er statens skyhøye bilavgifter med på gjøre Norge til et høykostland.
 
Det blir også dyrt å leve i kalde Norge når politikerne tar en egen avgift på elektrisk strøm og så slenger 25 % moms på den.
 
Momsen ble i sin tid innført for at man skulle få lavere skatter på arbeidsinntekt. Skatten på inntekt har siden bare gått opp. Momsen ble innført på et lavt nivå og er siden trappet opp ved jevne mellomrom – til nå 25 %. Vi ble lurt enda en gang.
 
Du og jeg må svare politikerne: Slutt å kreve lav lønnsvekst. Senk heller kostnadene i Norge: Gi oss billigere mat. Senk skatter og avgifter.
 
For den grådigste av alle er staten som stadig øker skatter og avgifter. Det siste er høyere skatt for mange pensjonister og eiendomsskatten som brer seg som svineinfluensa, til flere og flere kommunalpolitikere.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Statens makt er for stor

07.05.10

Oljeinntektene har gjort den norske stat veldig sterk og stor. Staten har skodd seg voldsomt på høye oljeskatter og utbytter fra oljeselskapene.

Pengene er blant annet brukt til å kjøpe seg tungt inn i store norske aksjeselskaper. Det gir staten for stor makt i lille Norge. Det er farlig og usunt når makten blir så voldsom og konsentrert som i den norske staten. Det blir ubalanse i demokratiet – alle kryper for staten.

For ikke lenge siden ba en av Norges rikeste menn Stein Erik Hagen, staten om å investere mer i norsk næringsliv. Er Stein Erik Hagen blitt sosialist? Eller er han bare ute etter statens penger?

Det er heller ikke lenge siden smartingen Kjell-Inge Røkke fikk staten til å kjøpe aksjer i Aker-systemet for mangfoldige milliarder. Milliarder som gikk rett ned i Røkkes lommer.

SAS har fått mange millioner skattepenger fra staten og selskapet vil antagelig igjen be om nye millioner, siden SAS sliter tungt for tiden. Stadig har selskapet behov for å få tilført nye midler – for ikke å gå konkurs.

Norsk Hydro har gjort store kjøp i Brasil. Derfor må norske skattebetalere igjen punge ut med milliardbeløp for å beholde statens eierandel i selskapet. Hydro trenger også mer i aksjekapital.

DnB trengte også for en stund siden å utvide sin egenkapital. Du og jeg og vi-to, måtte punge ut med ny risikovillig kapital.

Konsekvensen av dette er at den norske staten er blitt den suverent største aktøren på Oslo Børs. Det gir en enorm eiermakt.

Det er usunt og farlig at staten både er en dominerende steinrik stat og en helt dominerende eier i næringslivet. Makten blir samlet om svært få menneskers ønsker og vilje. Hvis de få fatter uriktige beslutninger får det katastrofale konsekvenser for hele samfunnet. Makten bør spres – slik at det blir en sunnere maktfordeling.

Staten bør være stat og ta seg av de naturlige statelige oppgavene. Så bør næringslivet være mest mulig privat og drives uten særlig statlig innblanding. Problemet er nemlig også at staten kommer i et usunt eierforhold overfor disse selskapene. Bare det at staten kommer med ny kapital til SAS er i seg selv konkurransevridende overfor andre flyselskaper.

Derfor må staten selge seg ned i de store selskapene som Norsk Hydro, Statoil, Telenor, SAS, Aker og DnB. Det er ingen statlig oppgave å pumpe penger inn i disse selskapene – med den risikoen det er å ha aksjer i enkeltselskaper. Norge tar nok aksjerisiko gjennom Pensjonsfond Utlandet (det tidligere Petroleumsfondet).

Staten bør heller bruke sine penger på å bygge veier, jernbane, telenettet og ny elkraft. Skal staten bruke penger på næringslivet, må det være for å stimulere til nyetableringer og grundervirksomhet. Men når selskapene går godt og er vel etablert, må staten selge seg ut.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Hva skjer i Afghanistan?

05.05.10

Åtte norske soldater ble nylig såret i en og samme kampsituasjon i Afghanistan. Vi må trolig tilbake til annen verdenskrig for å finne noe tilsvarende. For to av de sårede var det bare så vidt de overlevde. Norge har vært i Afghanistan i syv år. Har det ført til noe? Har det ikke bare blitt verre?

Norge er i krig. Men er det så mange som egentlig husker hvorfor vi er det? Og har egentlig krigføringen ført til noe som helst – så langt? Er det ikke bare blitt verre og verre – særlig den siste tiden.

Det er lett for oss å sitte på den andre siden av Jorden og drive en form for krigføring. Rike Norge merker veldig lite til krigen. Men vi sender tross alt våre sønner og døtre til meget risikable oppdrag, i et land mange nordmenn ikke forstår seg mye på.

Hvor mange år skal vi holde på med dette? Finnes det egentlig en løsning?

Hvordan er den faktiske situasjonen i Afghanistan? Er vi egentlig i ferd med å tape krigen? Hvorfor blir det stadig verre?

Er det ikke på tide at de vestlige landene vurderer situasjonen på nytt? Hvis det er umulig å vinne denne krigen, hvorfor skal det brukes mer tid og krefter på den?

Eller skal vi bare krige videre i all tid?

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Er klimakrisen avlyst?

26.04.10

Hvis britiske og norske forskere får rett, kan Europa gå mot en liten istid som varer i 50 år, skriver Aftenposten (26.4.). En svak sol kan forklare den kalde vinteren vi har hatt. Var hysteriet om at det er for mye CO2 i luften bare en kjempebløff?

Solens aktivitet er redusert betydelig siden 1985. Det er en mulighet for at solen kan nå et minimumsnivå de neste 50 årene. Det opplyser Mike Lockwood, solforsker og professor ved Universitet i Reading, i en artikkel, i følge Aftenposten. Artikkelen er basert på forskningsdata fra Sveis, USA og Storbritannia.

Solforsker Pål Brekke ved Norsk Romsenter, vil gjerne forsterke Lockwoods spekulasjoner, i følge Aftenposten. Norsk Romsenter har observasjoner som viser at solens stråling ikke har vært laver på 70 år.

Brekke mener at det er 30 til 40 prosent sannsynlighet for at solen går inn i en lengre, rolig periode. Det kan bety kjøligere vintre. Brekke tror at det også kan bety lavere temperatur på hele kloden.

Kan vi da avblåse hele klimakrisen? Temperaturen har nemlig ikke økt på Jorden de siste ti årene, selv om det har vært spydd ut CO2 som aldri før. Verdens befolkning har også økt de siste ti årene. Det betyr økt forurensning, men likevel er ikke temperaturen økt.

Var hele klimahysteriet en gigantisk bløff? Var det slik at forskere, media og politikere hadde felles interesse av å true med dommedag? Forskerne får økte midler til sin forskning. Media vet at klimahelvete – eller alle typer helvete – selger godt og gir mer penger i kassa.

For politikerne er det topp at de må ta nye grep og skattlegge næringsliv og folk enda hardere, for å bruke penger andre steder. Å kontrollere pengestrømmen gir makt. Derfor er det svært viktig å holde skrekken om en varmere planet – så varm som mulig.

Det vil alltid være bra å begrense luftforurensingen på Jorden. Men trolig kan vi avlyse hele klimahysteriet. Slapp av. Dommedag kommer ikke fra din bilkjøring eller flytur. Jorden holder lenger enn oss.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Den grådige staten

23.04.10

For en måned siden måtte du innbetale årsavgiften for din privatbil for 2011! Det vil si at den store mektige norske staten kan kreve penger som er en bilavgift for 2011, allerede ca åtte måneder før året begynner. Dette er snakk om mange milliarder kroner som staten får renteinntekter av i disse månedene. I tillegg kommer engangsavgiften på biler som gjerne kan være fra 50 til 80 %, bensinavgiften og 25 % moms til staten oppå disse avgiftene. Det er ufattelig hva vi finner oss i.

Hvem andre enn staten kan kreve betaling for en tjeneste som skal gjelde åtte måneder etter at betalingen er skjedd. Hvorfor i alle dager skal vi betale årsavgiften for bilen nesten ett år før avgiften skal gjelde for. Hvor dumme er vi?

Sammen med alle andre statlige avgifter for bilholdet, gjør det at det er utrolig dyrt å ha bil i Norge – omtrent dobbelt så dyrt som i nabolandet Sverige.

Vi nordmenn er egentlig skadet når det gjelder synet på bil. Gjennom klimahysteriet har politikerne greid å gi Kari og Ola Nordmann konstant dårlig samvittighet for å kjøre egen bil. Siden vi alltid skal føle at vi gjør noe syndig hver gang vi dreier på startnøkkelen i bilen, har vi etter hvert funnet oss i å betale svimlende summer til staten for å kunne drive denne synden. Vi kjøper oss ut av den dårlige samvittigheten med skyhøye avgifter.

Men sannheten er også at uten bilen stopper Norge. Særlig stopper Distrikts-Norge, som politikerne er så veldig opptatt av. Kanskje hadde det ikke vært nødvendig med så store overføringer til distriktene, dersom bilene til distrikts-beboerne hadde vært billigere.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Går det mot slutten for Siv Jensen?

20.04.10

Sitter også Siv Jensen (FrP) fast i asken fra Island? Det er så veldig stille fra henne for tiden. Eller begynner hun å bli lei av hele politikken? Enkelte mener hun ikke har svart til forventningene.

Valgeksperter mener Siv Jensen ikke greier å komme seg ut av skyggen til Høyre. Høyre har vært på fremmarsj de siste månedene. Og det har vært veldig stille fra Siv Jensen – veldig stille.

Det sies at Siv Jensen fortsatt står sterkt i Fremskrittspartiet. Men dersom det blir et dårlig kommunevalg i 2011, vil det svekke henne. Uansett vil stortingsvalget i 2013, være helt avgjørende for Siv Jensens posisjon i Fremskrittspartiet.

Men Fremskrittspartiet har et stort problem. Hvem skal eventuelt etterfølge Siv Jensen? Det finnes ingen klar kronprins eller kronprinsesse. Noen hevder at Osordføreren Terje Søviknes, kan bli en arvtager. Men det er nok en meget risikable kandidat for partiet. Andre gode kandidater er det forøvrig ikke lett å se i det politiske landskapet.

Uansett har Fremskrittspartiet tapt noe av fremdriften. Kanskje bidro finanskrisen til at folk ikke lenger har klokketro på den politikken partiet står for. Mange velgere har forlatt Fremskrittspartiet og gått over til Høyre.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten hos Kommentar.no

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff